Nå har det snødd gjevnt i flere dager og snøen legger seg på gårdsplassen.

Min første tanke i dag var at i dag må jeg ut å måke snø.
Vi har en stor gårdsplass, så det er ganske mye å måke.

Så sitter jeg å spiser frokost og hører en dur ute. Jeg sier til min mor ” jeg tror det er et helikopter ute her, som durer”. Og det ga seg ikke, forsvant ikke slik et helikopter gjør. Så jeg gikk ut for å se hva det var ?

Noen ganger er man ekstra glad i sine barn. Ekstra glad for å ha snille barn. Sønnen min hadde tatt initiativet til å måke, og var godt i gang da jeg tittet ut. Da slapp jeg i dag og et morshjerte varmes.  Tusen takk min sønn, du er snill.