Farsdag.

Dette Ble en fin dag.

Da vi er en stor familie med mange ” farer” og attpåtil har flere bursdager i nærheten av farsdagen. Pleier vi å ta en feiring på denne dagen. Som regel har vi tatt denne feiringen hos oss, men da vi nå har vært mitt i en flytteprosess og føler vi ikke har kommet helt i orden. Fant vi på å feire dagen på Torsætra på Totenåsen.

Hvis du aldri har vært her noen gang, anbefaler jeg dere på det varmeste å prøve dette stedet. Det er sååååå gooood mat her og veldig hyggelig personalet, pluss koselig attpåtil. 

Vi var 13 stk i sammen med stort og smått som satt i 2 timer og koste oss her i dag. Det er alltid mye folk her, og det sier noe om maten, folk reiser ikke langt oppe i Totenåsen, hvis det ikke er en grunn for det.

Det er også veldig fint å gå tur oppe i Totenåsen, så etter det kraftige måltidet med koldtbord, middag og dessert fant min mann og jeg ut at vi skulle gå en tur. 

Og det var så fint i Totenåsen på en søndag ettermiddag. Jeg bare sugde inn naturen. En flott rød himmel over Torsætra.

Det lakker og lir …….

Nå suser høststormen her vi er, det blåser og regner så et rognebærtre falt rett ved huset i dag.

Vi var så heldig at vi rakk akkurat å ta opp potetene på lørdag før dette voldsomme været kom. Det har vært en dårlig sommer her for oss på Koppang, avlingene er dårlige. Vi fikk ikke så mye poteter som vi har fått før om årene og det var mye småpoteter. Hørte at det var noen bønder som ikke en gang gadd å ta opp poteter på en hel åker for det var ikke lønnsomt.

Men jeg lå i åkeren på alle 4 hele lørdagen og fikk opp potetene. Det gikk fort da, da det var lite å finne, dessuten hadde jordrotta hjelpt meg også, den hadde  tatt sitt.

Høsten kan være fin, og det høres ut som det fine høstværet har de i år fått i Nord. Og det skal vi unne de, så får vi tro og håpe at det blir vår tur til neste år. For både sommer og høst har vært dårlig her på Østlandet i år.

Ikke en gang solsikkene i solveggen har utviklet seg i år. Små spinkle ble de og nå knekt av uværet.  

Her kommer et høstdikt av Haldis Vesaas.

SISTE DAGEN I FJELLET 

Så var det slutt. Ein sommar til var gått, og dagen kome da vi skulle heim att alle. Forutan sol låg fjellet, sløkt og grått, og bjørka let det siste lauvet falle.

Vi hadde gjort oss ferdige og tok på veg, den lange veg til dals ned gjennom glisne lier. Det skrall i steinet veg av harde hestesko – steg. No kjem vi ikkje att på lange tider.

Eg reiv i farten nokre blåbær opp og åt. – Enn lever i meg som ei besk – sval kjelde den smak av frosne bær og tappert nedsvelgd gråt, den siste smak av sommaren i fjellet. 

Tiden går.

Det er høst og litt trist vær om dagen. Jeg sitter i vårt gamle hjem ( som vår 4 åring sier i “gamlehjemmet”) som vi ikke har fått solgt enda. Mens,  jeg egentlig ønsker å være i vårt nye hjem å innrede og få det hjemmekoselig. Har tent et lys for å få opp stemningen.

Dette er et bilde fra i våres da det kom snø overaskende etter en finværsperiode og vi trodde det var våren. Lite viste jeg da om denne rare sommeren, hvor vi for det meste har ligget på veien å kjørt mellom Alvdal og Eidsvoll. Vi har fått solgt i Alvdal, så nå gjenstår det ca. 3 turer til ditt, så har vi fått ryddet oss ut der og overlatt stedet til neste eier. Det skal bli godt å slippe å ha ansvar for at huset ikke fryser så vannrør sprekker eller at huset snør inne til vinteren.

Selv om vi stort sett har tenkt på flytting og utrydding av hus, fikk vi tid til en opp og ned tur til København og besøk på den blå planet. ( Det var ferien i år). Jeg lover deg, det skal vi ta igjen når all denne flyttingen er over.

Noe jeg ikke klarer å gå glipp av, er bærsesongen. Det ligger i blodet tror jeg, så jeg har i høst som alle andre høster sanket inn til fryseren min en god del bær som vanlig.

En epoke i livet er over, fra nå ( når vi blir ferdige da) av skal jeg nyte dagene fra vårt nye hjem og se på hvordan tåka ligger nede i bygda eller nyte fullmånen ut av vinduet en kveld eller bare se på elgen som spiser av trærne våre rett utenfor. Ingen bildur eller annen støy, kun ulven som uler imellom fuglekvitter. Ja, det skal bli rart, håper jeg får meg en fin skiløype til vinteren og at det blir mye snø. 

Ser stjerner.

Når jeg legger meg om kvelden ser jeg bokstavligtalt stjerner. Og det er ikke for at jeg er så trøtt eller noe.

Det er ikke lett å få fram på bilde, men i taket hos meg er det klistret selvlysende stjerner i taket  ( det er ikke jeg som har gjort det ). 

Men det var slik da vi kjøpte huset. Sikkert beregnet på barn. Men jeg syntes det er litt koselig da og se på stjernene når jeg skal sove.

Fjellet er fint på sommeren.

Vi har nå noen dager vært på fjelltur. 

I går så vi etter multer her oppe på fjellet i Koppang, men fant ikke noe særlig. Tror kanskje det har frysi på våren.

Men, i dag har vi vært på fjelltur langt inne i fjellet langs Vinjevegen på besøk på en gammel sæter. 


Vi koste oss inne i sæterhytta med kaffe og lapper og vi var ute og tødde oss litt.

Der var en fin gammel hjemmelaget båt som skle fint på vannet. 

 Ferskt fjellvann smaker godt.
 

Fin kveldsutsikt.

Solnedgangen i går kveld. Vi har kjøpt oss hus som ligger litt oppe på en bakketopp. Så vi har litt utsikt nedover og bortover. Ser noen fjell i det fjerne, og det er så artig å se utsikten i forskjellige lys. I går kveld var det en fin solnedgang, slik det ser ut når det blir finvær.

Det var lette skyer og en måne som stakk fram bak skyene en gang i blant.

Når alt er nytt så ser man ting bedre og litt annerledes enn når ting har blitt en vane.

Det er spennende og nytt alt nå for oss.

På multeplukking.

Vi har nå vært på et par multeturer på myrene i nærheten av her vi bor. Det er kjekt å bli litt kjent i nærområdet. 

Det er så fint å være ute i naturen, vi har en helt fantastisk natur her i Norge. Det er balsam for sjelen og nyte den.

Akuratt nå blomstrer lyngen også. Jeg måtte ta med meg en bukett hjem, satt i krukke på trappen. Der står den å lyser opp.


Å gå i myra er god trim, kjenner at en blir både svett, støl og av til svartner det. En går med hodet ned og rompa opp når en plukker multer. Og det er ikke som å plukke andre bær, hvor de kanskje er på samme plass. Et bær her og et bær der utover et stort området. Noen gang må man gå rundt hele myra før en finner bærene, for som regel er det en side uten bær og en annen side hvor bærene er. Og dette kan variere fra år til år.

Men, den som leter finner, og vi har sikkret juledesserten i år også.

Norsk elgsenter.

Nå har vi hatt noen dager på Koppang igjen. Og da de har åpnet nytt elgsenter 16. Juni på Evenstad som ikke er langt fra her vi bor ( feriehuset vårt). Har vi i dag besøkt Evenstad og elgsenteret.


Helt til 13. August har de åpent hver dag kl.10.00 – 17.00. 

Vi hadde en utrolig fin tur i dag, vi var der i 3 hele timer og koste oss. Det hjalp ikke på at vi har pluss 24 grader og fint vær.

En utrolig kjekk og hyggelig guide, Vegar  var med oss hele tiden og forklarte om alt. Og svarte på alle våre dumme/nysgjerrige spørsmål.

Dette var et senter for alle aldre. De hadde lagt det opp med aktiviteter og opplevelser for både oss som er godt vokne og for barn.

Det var kunnskapssti, læringsaktiviteter, spill m.m

 Elggrop. Vi lærte at slik fanget de elg i gamledager. 

Det var mylighet for å gå ned i elggropa. 

Lunt og godt nede i gropa, fin solplass.

Elgene Ronja og Idun bor på Evenstad. Og til høsten skulle de få besøk av elgoksen Fritjof i håp at det skal bli noen elgkalver der til våren igjen.


Evenstad ligger helt ned til Glomma og ligger idyllisk til. 

Fiskedam med trefisker som minsten syntes var fryktelig morsomt og fiske opp.

Så kom det en elg å hilste på barna.

Og før vi reiste der i fra måtte vi ta en tur på kafé-en og spise elgkarbonade. Kjøpe en t- skjorte til minsten som minne og elgkortspill.

Da det nå er Kaupangr mart’n i Koppanger sentrum, måtte vi jo innom der også før turen gikk på hytta igjen. Alltid noe å finne på for oss på Koppang. 

Salgsboder og fullt av folk. Sommerliv.

Gravberget kirke.

Vi var ute på kjøretur her om dagen og da kjørte vi over Gravberget i Våler kommune i Hedemarken fylke, der fikk vi se en spesiell kirke ved veien. Så vi måtte stoppe og se litt nærmere på den.

Kirken er bygd i vifteplan fra 1955 og ble gitt i gave til befolkning i bygda Gravberget av Borregaard Skoger som eier omtrent alt av skog i området.

Kirken er formet som et grantre, og er en slags moderne stavkirke.

Finnskogleden er en vandringsled som går mellom Morokulien på grensen mellom Eidskog og Eda, og til søre Osen i Trysil. Den er ca. 240 km lang og går da forbi denne kirken.

Kjøkkenveien 3.

I dag har vi vært ute å spist middag på et nytt sted vi ikke har vært før, alltid gøy å se noe nytt.

Vi reiste en tur til Kjøkkenveien 3 på Imsroa i Koppang, hvor de har kortreist, hjemmelaget mat. 

 Dette er et gammelt hus fra forrige århundreskiftet, hvor det i sin tid var forretningslokaler som lå helt inntil rv. 3 oppe i østerdalen. I sin tid skal det ha vært den største forretningen mellom Elverum og Røros. På slutten av 70 tallet ble veien lagt om og du kan ikke se huset fra veien lenger, men det er godt skiltet med “Kjøkkenveien 3 ” skilt på rv. 3.  Så det er lett å finne fram.

Damene Vigdis og Marijke eier og driver stedet. Så hvis du kjører oppover Østerdalen i sommer er det verdt  å stoppe her og strekke på beina, og oppleve det disse damene prøver å få til av god norsk gammeldags bygdestemning.