Tiriltunge.

Det er veldig mye Tiriltunge og se ute nå. Den lyser gult opp i grøftekanten og andre steder nå.

Den står litt i klaser. Viste du at tiriltunga er fin å bruke til å farge garn gult. Ellers så har den blitt brukt til både te og i brennevinen som folke medisin, som magemedesin.

Det er virkelig mange fine gule blomster som lyser opp ute i naturen. Og tiriltunga er virkelig verdig litt oppmerksomhet den også.

Her var det masse Tiriltunge. Den har forresten et veldig fint navn, syntes jeg.

Tiriltunga hører til erteblomstfamilien.

Stolpejakten 2018.

Da er stolpejakten i gang igjen. Dette blir tredje sommer at vi deltar på dette. Vi syntes dette er et så bra tiltak, her kan alle komme seg ut og lete etter stolper. Du har noe å gå etter, gjør det litt mer meningsfullt å dra seg ut av sofaen. Det er forskjellige vanskelighets grader, så alle kan delta og ta noen stolper.

Vi syntes at dette var så bra tiltak for noen år siden, at vi har nå i flere år gitt vår grasrotandel til skigruppa på Koppang som driver å setter ut stolpene.

Her er det også premier å vinne som nok også gir en ekstra bust til noen. Det kan også gå litt konkurranse i dette, du kan prøve å gå litt bedre enn naboen eller et annet familiemedlem eller kammerat/venninne. For det finnes en liste man kan følge med på hvor mange stolper en har tatt. Og noen ønsker å stå først på denne listen.

Det har vært varmt og godt å gå etter stolper i dag, men tenk så fint å slippe vinterkulden. Shorts og T-skjorte er alt en trenger å ha på. Tørt og fint å gå. Noen steder krydde det av mygg, da var det om å gjøre å ikke stå forlenge ved stolpen, så en ikke ble helt oppspist. Så kan man bli ekstra godt kjent i området, for i hvertfall hadde ikke vi kommet på å gå på alle disse forskjellige plassene uten stolpene å gå etter. Vi har oppdaget mange nye fine plasser som vi også kan tenke oss å besøke igjen, uten at vi jakter på stolper.

Flom på Glomma.

Vi har reist til hytta på Koppang i helgen og da kjører vi jo langs Glomma oppover og den var stor nå.

Denne paviljongen ligger i vannet nå.

Her måtte vi kjøre igjennom vannet, her har Glomma gått over sine grenser.

Alltid spennende å kjøre igjennom vann, om alt går bra.

Sundfloenbrua på Koppang, vannet rant fort nedover her i dag. Mye vann. Her var det også en ispropp for ikke så lenge siden.

Her har isproppen ødelagt asfalten på vegen ved siden av Glomma ved sundfloenbrua. Ser ikke bra ut.

Løve spretter veldig her oppe også om dagen. Nå er det museører på bjørka.

Fin utsikt utover Glomma.

Mange bilder ble det tatt i dag av Glomma.

Sola som skinner på Glomma.

Her er hele jordet oversvømt med vann.

Så var det Staibrua og Glomma flommen der.

Våren er fin.

I går kjørte jeg over fjellet, julussdalen . og det er en fin stille veg hvor skogsduene sitter på vegen og spretter opp når en konmer kjørende.

Det er også skogskjærn på vegen som det nå er ekstra mye vann i. Det er så fint over der, jeg måtte stoppe å ta noen bilder.

Helt trolsk noen steder. Jeg er så glad i naturen og nyter alt jeg ser i skogen. Vi er heldige som har så mye fin natur i Norge. Og forskjellig/ variert natur etter som hvor en befinner seg.

Trærne sto i vann. De sier at denne førstkommende helgen skal toppe seg med vårflom. Så det blir spennende å se hvordan det går om det kommer mye regn. Men, i dag skinner sola, så nå må jeg ut å nyte den så lenge det varer.

Hjemreise.

Nå takker vi for oss, 15 dager her nede har gjort gått på en bleik vinterkropp. Det var 10 år siden sist jeg var ute å fløy og har hatt muligheten til å komme til sydligere strøk. Så det er ikke så ofte.

God mat ute på restaurant har vi unt oss hver dag, vi har virkelig kost oss.

Mikke mus pizza til minsten.

Nærkontakt med småfugler og denne spesielle duen som spaserte på terrassen vår og jeg kunne ta mange bilder av.

Nå blir det spennende å komme hjem til Påske, vinter og forhåpentligvis snøsmelting og litt sol i husveggen.

Som dere ser her på kartet var ikke øya stor og vi så alt, tror jeg. Vi leide bil og kjørte øya rundt 2 ganger.

IKEA, Lanzarote.

Vi leide jo bil og kjørte litt rundt på øya Lanzarote, da kom vi over noe kjent og kjært. Så da måtte vi svinge innom for å se om det var slik som hjemme.

Det var artig å gå på IKEA i Spania.

De hadde de samme navnene på møblene som hjemme.

Lekerommet for barn het småland i spania.

De kjører tydeligvis likt over alt, butikken var ganske lik, men alle avdelingene var mye mindre enn vi har hjemme.

Og så selger de vel ikke øl i plastglass på IKEA i Norge.

Men svenske kjøttboller hadde de ja.

Kaktusparken på Lanzarote.

For 24 år siden var jeg her i samme kaktusparken. Det har gått mange år så det var gøy å se igjen.

Her på Lanzarote er det ikke noe som opprinnelig har vært her, men alt er innført og plantet en eller annen gang. Denne parken er også et av Cecar Manriques værk.

Her var veldig mange forskjellige kaktuser og mye har vi sett hjemme som stuekaktus. Men her var de jo kjempe store.

De har plantet nede i en grop, sikkert for både beskyttelse for vind ( for dette er en åpen øy som det blir en del vind på) og litt for det blir varmere. Tror kaktus passer bra på denne øya, da det er få regn dager her i året.

Vi gikk rundt lenge, og så, koste oss og drakk kaffe der inne

Ligner på pengetre.

Timenfaya.

Nå nærmer det seg slutten på ferien og vi har solbrent oss, og vi har nå en del vind, sett det meste på den plassen vi bor. Så vi bestemte oss for å leie en bil noen dager og kjøre litt rundt på egenhånd og se på denne lille øya Lanzarote.

Her som alt annet på øya fikk vi leie en bil som var ren og pen. Og bestemte oss for å se Timanfaya.

På vår veg kom vi over dette stedet hvor de hadde dromedar ridning. Vi stoppet bare å tok noen bilder, det blåste så mye her at det hadde ikke vært noe koselig med tur på dromedar ryggen denne dagen.

Vi hadde som mål å komme oss inn i Timenfaya nasjonal park som ligger på den sør-østlige delen av Lanzarote.

Her på Lanzarote er det jo en fantastisk vulkansk øy, hvor du virkelig får oppleve hvordan lava kan skape et landskap. Her vokser det ikke trær eller andre planter. Det som er her er jo plantet av mennesker i nærheten av boliger.

Timenfaya ble dannet under vulkanutbrudd på 17 og 18 århundre tallet og er fortsatt en halv aktiv vulkan.

De forskjellige formasjonene på dette måneaktige landskapet var fantastisk å se.

Vi var oppe på “ildfjellet” som er en turistatraksjon, vi stod i kø faktisk for å komme opp. Det var tydelig et populært sted. Her var det en restaurant som vi spiste middag på og vi fikk se demonstrasjoner av at det fremdeles er varme nede i vulkanen.

De helte vann ned i hull og det føk opp vanndamp, de stekte mat på en ovn som bare varmes opp av naturlig varme i vulkanen.

Frokost på Cinco Plaza, Lanzarote.

Da har vi hatt en aldeles flott frokost hver morgen i 14 dager. Vi bestilte opphold her nede på Cinco plazas med frokost og det har vi ikke angret på.

Veldig mye godt å velge i har det vært hver dag. De første dagene hadde vi lyst å smake på alt, så ble vi vel litt oppmetet etter hvert og det begrenset seg av seg selv.

Vi kunne velge mellom brød, rundstykker, pannekaker, croissant og alle mulige kaker til frokost.

Så lysten på å spise usunt ble stor, og vi avsluttet måltidet hver dag med en kopp kaffe og en kakebit.

Men, de hadde masse sundt også, som oppskjært frukt og grønnsaker.

Blir du ikke sulten av å se all den gode maten?

Ja, som dere ser koste vi oss veldig med frokosten her nede på Lanzarote. Her var reint og fint, de var veldig hygieniske, så det var ikke fare for noen form for magesyke.

Det var kokt egg, stekt egg, eggerøre og en kokk ( i enden av bildet) som laget omelett etter ditt ønske, mens du ventet og så på. Det var liksom ikke måte på til service.

Det blir ikke lett å komme hjem etter denne opplevelsen.