Førjulsstemning. 

Noe finere og julette enn det er ute nå, kan det ikke bli. Det ser ut som gamle julekort hver dag ute her nå. Det går jo ikke ann å ikke få julestemning. Det er så koselig å våkne opp om morgenen, titte ut på terrassen og se alle julelysene.

Så har jeg vært ute på ski for fjerde gang i dag. Og i dag var minste mann med også. Det har snødd litt igjen i natt, så enda litt mer nysnø/puddersnø gjorde skiføret enda litt bedre. 

Det er – 4 °C og så perfekt vintervær en kan få på denne tiden. Det er så flott når snøen ligger på trærne. Midt på dagen kom sola også, kald og lav som den er nå, skinte den imellom trærne.

Tredje skituren.

Det er så julette og fint ute nå. Når jeg er ute og går på ski går jeg forbi disse hestene.

Jeg pleier å prate litt med de når jeg går forbi. Noen gang kommer de bort til gjerde og vil ha kos, andre ganger bryr de seg ikke, bare titter opp på meg.

I dag tror jeg denne høyballen var veldig interessant. 

I dag var jeg ute på ski for tredje gang i vinter. Og var så heldig å få skiturselskap.

Da har jeg også funnet ut at turen tar ca. 1 time og at det er ca. 6 km opp og ned. Så det er en bra trimtur om dagen, jeg er iallefall helt svett og må dusje når jeg kommer inn igjen.

Nissen henger ute ved inngangsdøra på sleden til pynt nå før jul.

 

Jeg er så heldig.

Etter å ha laget en haug med medisterkaker til jul, tok jeg på meg skia.

Nå har jeg hjemmelagede medisterkaker en stund, så da blir det, det til middag i dag også med brun saus, poteter, grønnsaker og hjemmelagd tyttebærsyltetøy.  Mmmm gleder meg.

  


Da har det blitt min andre skitur i dag. Har skiene stående rett utenfor huset, så det er lett og smette de på seg. 

Nå har det kommet litt mer nysnø, så det blir finere og finere å gå på ski. Jeg tar på meg skiene rett utenfor huset, sklir nedover bilvegen, som er en skogsveg med nesten ingen biler og rett uti min nesten private løype. D.v.s. at andre er hjertlig velkommen til å gå der, hvis de oppdager den.  Men foreløpig er jeg den eneste som har gått her. Min sønn er så snill og lager løype til mor.

Løypa er laget hitt, så snur jeg og går til veien igjen. Så går jeg den samme veien en gang til før jeg går opp bakkene på veien hjem. Jeg har ikke tatt tiden eller målt hvor langt det er enda. Men, det skal jeg prøve å få gjort. Det skal jo ikke være for langt, da blir det et ork å gå. Jeg syntes dette ble akuratt passe tur for meg. Så håper jeg at det blir snø i vinter så jeg kan gå på ski mange ganger. 

Her langs bekken, var det spor i snøen. Tror det må være revespor, ligner litt på hundespor, men det er ingen hund mitt inni skogen her. Og ulv har vell større poter. Jeg har sett rev i høst her, så jeg antok det var det. Jeg så også harespor i nysnøen.

Så var det på vegen og opp bakkene hjem igjen. 

Peanøttstenger.

Det blir ca. 10 stk.

100 g peanøttsmør

1 dl Sukrin

1/4 ts salt

2 dl mandelmel 

1 dl sesamfrø 

Bland peanøttsmør og Sukrin godt. Bland sammen salt og mandelmel og rør deretter ned dette i smørblandingen ( hvis det blir tørt, tilsett litt vann til deigen).

Lagg stenger av deigen og rull dem i sesamfrø.

Stek dem i ovnen på 175 grader i 10 – 15 minutter. 

Novembervær.


Nydelig turvær om dagen. Men pass opp for glatte veger 

Rimfrost og sola som skinner og blinker i frosten. (Ikke lett foresten å få fram alt det skjønne en ser i naturen på bilder)

Det er klart at det hadde vært fint med noe snø nå, men det har også vært fint med barfrost og sol.

Tjønnmostua.

Dette kunne vært et maleri syntes jeg. Det er virkelig mye flott å se i naturen her på Koppang.

I dag har vi tatt de 5 siste stolpene denne runden, det vil komme flere stolper på et nytt kart i juni. Så da må vi bare vente.

En av stolpene førte oss hitt i dag. Også et flott sted.

På stolpe 27 var det en ekstra oppgave og den måtte løses. 

Og den ble løst. Da var vi ferdig med de første 30 stolpene her oppe på Koppang. Så nå er det bare å vente til ute i juni på neste kart og flere stolper.

Lørdagstur.

I dag har det vært et skikkelig flott vinterferievær. Og vi har følt at å komme seg ut i sola og bevege seg litt, var et stort behov nå. 

Så vi tok turen opp på toppen av Mistberget i dag. Mistberget er den nest høyeste toppen i Eidsvoll kommune  (663) , på toppen står en  Tv-sendermast og et gammelt branntårn fra 1938.

Det er ganske bratt å gå opp, så det er en liten jobb å gjøre for å komme seg opp. Men, med sol, hvit snø og veldig stille og fint inne i skogen i dag. Var det en flott tur som vi nøyt i fulle drag.

En halvtimes tur oppover i bakkene møter vi på en gapahuk som Mistbergets venner har satt opp, så der kan man ta en rast i bakken og gå på do om man vil.

Musvolkampen 1152 m.o.h.

I dag har vi vært på vår 5 te og siste topptur i sommer.

Vi kjørte bil opp RV 3 til Atna og kjørte av mot Solia. Og vi kjørte opp til Straumbu og parkerte der.

Vi fulgte stien langs elva og gikk over hengebrua.

Vi gikk etter turistforeningen røde T er på en bred fin sti.

Men endel steinete var det.

Turen opp var helt fantastisk, turen gikk inni Rondane  nasjonalpark og det var veldig fin natur.

Vi brukte 3 timer opp på musvolkampen. Det var en lang og bratt tur. Men egne og stae som vi er, kom vi opp.

Vi fulgte stien oppover i fjellet helt til vi så Bjørnhollia ned til høyre.

Hurra! Da hadde vi nådd dagens mål.

Musvolkampen i Rondane.

På fjellet vis á vis, i samme høyde som oss , var det litt snø.

  • Turen tilbake gikk noe fortere da det bare var nedover nesten. Vi brukte 2 1/2 time ned igjen. Så vi var ute i Rondane nasjonalpark i nesten 6 timer. Nok trim for i dag. Kjennes i kroppen. Tenk på hvor fin trim dette er, en bruker alle musklene i hele kroppen og så mye frisk fjelluft. Dette er Sundt. Kan anbefales.

Flyvraket ved Øverlihøgda. 

Vi var i går ute på dagstur i Rondane. Målet var å komme inn i fjellet til der vraket av en Junker Ju 52 ligger. Flyet styrtet her inne i slutten av Oktober, 1942.

Flyet ble tvunget ned p.g.a ising, på vei fra Fornebu, Oslo til Banak via Værnes. Piloten døde under kræsjlandingen og et annet medlem av besetningen døde senere av skadene han pådro seg.

Vi parkerte ved parkeringsplassen der Rondanestien krysser Friisvegen. Vi gikk først inn til Turisthytta Jammerdalsbu.

Det var fin sti hele veien merket med rød T og blåe bånd. Turen er totalt på 18 km,  det var mye stein å balansere på og noen våte partier som vi også balanserte på steiner for ikke bli våte på beina. Det var viktig å ha godt fottøy. Vi hadde fjellsko og det gikk fint.

Det er viktig å se ann vær- og føreforhold før en tar turen innover i fjellet. Husk været skifter fort i fjellet. 

Etter Jammerdalsbu var neste delmål, Saubu. Man følger bare Rondastien i ca. 5 km inn til Saubu.

På Saubu hadde de laget en fin bru for å komme over elva. Saubu lå på 1014 meter over havet.

På Saubu gikk det mye sauer og de hadde satt ut saltsteiner til sauene. 

Turen var kjempe fin, relativt flat løypeprofil og tar ca. 3 timer hver vei. Sporadisk mobilforhold. 

Så var målet nådd. Flyvraket lå på 1200 meter over havet. Og ca. 4 km fra Saubu.

Flyet var laget av Aluminium og hadde ikke rustet.

En flott tur ute i vakker norsk natur på høyfjellet hadde vi, og et morsomt mål.