Heteslag.

Nå har vi glemt snø, kulde og mørketid.

Det er varmere enn i Syden. Dag ut og dag inn. Varme lyse sommerkvelder.

Tomat plantene mine vokser seg ut av vinterhagen og jeg må snart få et drivhus.

Tomat plantene blomstrer og det kommer små grønne tomater nå etterhvert.

Her ute på denne plassen har vi nå klipt ned gresset for planlegging til å sette opp drivhus.

Da vi dro på jobb til Rena i dag, traff vi på en liten nyskjerrig elgkalv.

Hva er livet uten planter og blomster.

Tomat plantene mine er sikkert ikke kommet så langt som mange andre sine. Men, jeg syntes de står fint. Bilde er tatt igjennom vinduet på vår nye vinter/hage stue. Som jeg har plassert tomatplanter ut i.

Bilde ble tatt før vanning, så de ser litt slappe ut. Sola har stått på hele dagen.

Jeg har satt ut flere planter.

Jeg liker praktspragle, den har så fine farger. Må alltid ha noen av de. Disse sådde jeg av frø i fjord vår.

Setter ut noen av vinterens inne planter, for å rydde inne.

Her kommer jordskokken seg, i kassa på terrassen.

Og her har jeg jo sådd frøene fra i fjord. Blomsterkarse, ikke lenge før de vil blomstre.

Petunia.

Nå blomtrer Petuniaen fint hos meg.

Petuniaen har mange fine farger. Rosa, lilla og forskjellige nyanser av rød.

Når Petuniaen er på sitt fineste, blomstrer den rikt med store fargerike blomster. Men, den er ikke så glad i regnvær. Da blir den fort stygg.

Det er en ettårig blomst, som jeg pleier å kjøpe noen av på våren. For jeg syntes den er dekorativ og fargerik, fin å ha imellom de andre som ikke gjør så mye ut av seg.

Man kan jo selvfølgelig også så de selv av frø en får kjøpt alle steder de selger frø. Men, jeg syntes ikke det er så lett å få de så store og fine da her til lands, på den korte sommeren vi har. ( Har ikke prøvd så mye heller)

Det viktigste for å holde de fine er å huske å vanne de så de ikke tørker ut. En dæsj gjødsel skader nok ikke heller.

Søndagsfrokost ute.

Det er ikke så mange dager i året en finner tid til dekke på frokost ute til hele familien.

Men, i helgen kom sommeren tilbake igjen. Og vi kunne innta frokosten på terrassen i solskinn og fuglesang. Deilig, små nære gleder. Det er viktig og se de små, koselige tingene som er litt forskjellig fra de andre dagene.

Egg fra egen hønsegård hadde vi også på menyen. Kortreist og veldig ferske.

Det er veldig gøy med egenproduserte egg, vi er ferske hønsebønner og nyter alle forandringer med stor entusiasme.

Klukk, klukk, sier hønemor.

Klukk, klukk, sier hønemor, hun er ikke spor av no’ sterk og stor. Hun skraper i sand og jord, strever mer enn noen tror. Hun passer på at alle hennes søte små litt mat kan få, og ikke sultne gå. Legge egg hun aldri glemmer, og hvis hauken henne skremmer, hun de små bak vingen gjemmer, Rooper: Klukk, klukk, klukk, klukk, klukk.

Hei hører du hanefar for en røst han har både høy og klar! Og se for no’n steg han tar, ja han er nok no til kar. Så kry han er – med sporer, kam og halefjær. Ja pass deg der, og kom han ei for nær! Han kan vekke hele gård’n, viktig opp på gjerdet står’n, roper høyt: God mor’n, god mor’n! Kykkeli-kykkeli-ky.

Pip, pip! Sa de søte små som i egget lå og de banket på. Pip, pip! Du kan nok forstå at de ville ut å gå. Da skallet sprakk, det lille hodet ut det stakk, da ble det snakk: pip, pip! Kakk, kakk, pip, pip! Og de hinket og de haltet, og de diltet og de daltet. Hønemor hun forran vraltet: kakk, kakk, pip, pip, kakk, kakk!

Dette er en gammel sang av Kirsten Langmo.

Når jeg er ute i hønsegården vår og snakker med hønene. Kommer jeg på denne sangen. Sikkert ikke så mange som har hørt den i dag. Men, da jeg gikk i første klasse på skolen, inviterte de alle som ville til å være med å opptre på en elevkveld på skolen. Liten som jeg var hadde jeg lyst å være med, ikke gammel nok til å forstå hva det innebar. Så jeg meldte meg på. Kom hjem og måtte lære en sang som jeg kunne synge der.

Ingen ville hjelpe meg, de sa ” meld deg av igjen”. Du kan ikke være med. Men, jeg viiiile.

Så da var min bestemor redningen. Du kan synge denne sangen, og vi øvde og slik ble det jeg sang og min mor var kjempe flau. Derfor har jeg denne sangen i hodet, når jeg er hos hønene. Nå en morsom historie å tenke tilbake på.

Kubbebedd.

Da jeg flyttet til mitt nye hjem i fjor sommer, og at det ikke er noe hage her. Bare utmark og skog. Klarer ikke vi helt å la være å lage noe her.

Her plantet vi noen blomster i fjor som jeg har dratt med meg fra mitt gamle sted. Og jeg var spent på om de har overlevd i all snøen vi hadde i vinter.

Det ser ikke så værst ut. Nå driver jeg å setter ned trekubber i ytterkant for å skille av beddene.

Litt ny jord får plantene også. Da det er litt dårlig jord her fra før av. Som sakt er dette skogen.

Nå blomstrer blåbærlyngen også. Ser ut som det er mye blomster, men spørs om alt tørker bort nå da i varmen.

Reir i fuglekassa.

I dag oppdaget vi at hele fronten på en av fuglekassene våre var borte. Det må ha vært varmen som har gjort det.

Så vi måtte ta en stige for å sette det på igjen, før det kom ekorn eller andre som hadde tatt eggene fra denne stakkars fuglemammaen som fløy desperat ut og inn. Vi ble fristet til å ta bilder, håper ikke dette medførte til at mammaen ble redd og stikker. Det var artig å se at det var rede og egg inne i fugleburet for første gang. Da vi satte de opp i høst.

Eksplosjon.

I helgen var vi på feriestedet vårt på Koppang og da fikk vi endelig satt ned poteter og andre grønnsaker. Det er kjempe tørt, så håpet nå var at det kunne komme litt vann fra oven og strø det utover potetåkeren vår. Ellers vil nok ikke noe begynne å gro her.

Varmt og godt var det, så minsten koste seg i vannet I badekaret ute forann drivhuset på hytta.

Det ble så bråvarmt i år, så alt ute bare eksploderer. Så her i Koppang blomstrer det som bare det. Brudespirean sto i full blomst.

Vi har virkelig fått alt det været vi ikke hadde i fjord. En kan si – DET ER MYE VÆR I NORGE. Først en skikkelig vinter med en hel haug med snø, som vi ikke trodde ville forsvinne til St. Hans. Så forsvant alt på et par dager i begynnelsen av Mai. PANG – så var det sommer. Helt utrolig, været lar seg ikke overaske.

Også lilljekonvalene, kommer som et skudd i fjellbygda.

Tilogmed skigarden vår har overlevd vinteren og all snøen.

Så var det, det gamle syrintreet, som også er i full blomst nå.

God sommer til alle, nyt det så lenge det varer. For ikke noe varer evig veit du.

Da er denne nydelige Pinsen over.

Mai mnd. med fullt av helligdager og fridager. Nå har vi hatt en aldeles meg flott Pinsehelg med bare finvær. Etter en hard vinter kommer en fin sommer er et gammelt ordtak. Ser nesten ut som det skal slå til nå.

Terrassen har blitt flittig brukt.

Vi startet her tidlig i våres med å sette opp et 30 kvm stort tak her ute. Og så har vi måtte vente på en bestilling vi gjorde på glass. Og nå rett før pinsen kom de.

Så da har vi selvfølgelig hatt en liten jobb her med å montere disse glassa.

Vi har kjøpt noen sideglass, så her skal det ikke bli gjennomtrekk.

Disse gutta mine er ganske godt vant med å gjøre forskjellige ting. Men, det var ikke så enkelt å få på plass alle disse glassene. Det er ikke for hvermansen og gjøre dette selv. Det er helt sikkert.

Her er de også i ferd med å montere skyvedører på front. Det er 3 dører på en gang, så har vi en lang side så det ble 3 dører til. Altså 6 glassdører tilsammen. Så nå kan vi sitte tørt og varmt selv på en kald og våt sommerdag. Men skyve opp om vi vil ha luft og kontakt med ute.

Dette blir fint, dette er noe jeg har ønsket meg i 30 år. Endelig får jeg utestue. Hipp, hipp hurra. For det er ikke å skrive under en stol at så fiiint vær som vi har nå, er det ikke så ofte i dette landet.

Jeg har jo sådd inne på våren og venter på å få satt opp et drivhus ute her. Jeg har i alle år hatt drivhus, og det ligger lissom i fingra at når februar kommer må jeg så litt. Gammel vane. I dag satt jeg plantene ut på terrassen til lufting, men må vell ta de inn til natta.

I høst satt jeg en del løk og nå begynner det å dukke opp noen tulipaner her. Lurte veldig om det hadde overlevd under all snøen, men veldig koselig og se de røde blomstene lyse opp nå.

Ellers har jeg klipt ned gressløken min, den kom fort og ville allerede begynne å blomstre, selv om jeg har brukt en del av den. Så da tenker jeg at det var på tide å få litt i fryseren til vinteren av den, og så vokser den fort opp igjen like flott som før. Er det ikke fint, da har jeg frisk gressløk hele sommeren, og vinteren med.