Vinter.

Når det er slikt fint vær som det er i dag går det ikke ann og være inne, jeg måtte bare ut og lufte vettet.

image

image

image

image

Men med så mye snø, er det nok fortidlig å begyne og gjøre noe i hagen. Så da gikk vi, Tinde og jeg på tur igjen.

image

image

image

image

image

image

Vi gikk bort til skytebannen først.

image

image

image

image

Så gikk vi videre inn i skogen.

image

Det var ikke akuratt noen autostrada vi gikk på, men en smal halveis opptråkka sti.

image

image

image

image

image

En trerot.

image

image

image

image

Norsk Natur, høyspentmast.

image

image

Stein med snø på.
Ja, slik gikk vi da og koste oss ute i vinteren og sola.
Ha en fortsatt fin vinter alle sammen, kom dere ut og nytt den.

Kattefot

image

Mens vi venter på sommeren.
Kattefot
Antennaria dioica (vanlig kattefot)
Kattefot er en plante som trives på tørr mark. Den vokser gjerne på tørre bakker, i heier og i glissen barskog. Blomstene springer ut midt på sommeren, og kattefot finner du i hele Norge. Noen steder vokser den også høyt til fjells.
Blonstene sitter tett sammen, som i en liten kurv. Hunnblomstene og hanblomstene vokser hver for seg.
Hunnblomstene er oftest svakt rosa, mens hannblomstene er hvite.
Kattefot er en liten vekst, den blir ikke mer enn omtrent 10 cm høy. Bladene er smale, og grålodne på undersiden.

image

Evighetsblomsten.
Hvor navnet på kattefotplanten kommer fra, ser du hvis du kikker på en kattepote. De små blomsterballene på planten ligner de myke, runde gangputene til katten.
Kattefot er en blomst som kan tørkes. Når den er tørr er den nesten like vakker som når den er ute i naturen. Før i tida plukket bondejentene kattefot og bandt kranser av dem. De kalte dem for evighetskranser. Det var gammel overtro at disse kransene beskyttet alle som bodde i huset mot troll og onde ånder. Kransene ble lagt inn i lintøyskapet. Der lå de og var vakre- om ikke i all evighet, så iallfall svært lenge.

image

Hverdagsmiddag.

Man tager det man haver!
Har du lyst på en lettvint og sund middag kan du jo prøve denne varianten. Har ikke noe navn på denne fiskemiddagen, da det er selvkomponert. Var spent på smaken og det var kjempe godt, så det kan jeg anbefale videre.

image

Til 4 personer.
1 (375g) pose Findus stuede spinat
1 løk
8 stk Alaska pollock fisk
1 boks hakkede tomater
10 ansjosfileer

image

Legger alt i en ildfast form.
Først spinat, en oppskjært løk, så fisken og hakkede tomater, på toppen ansjosfileer.

image

image

Jeg serverte kokt ris til.

image

VELBEKOMME!

Solblom

image

Barnas flora ligger på bordet og bare venter på at jeg skal bla i den. Selv om sola skinner ute i dag, og jeg snart må ut og gå en tur i skogen med hunden TINDE . Skal jeg først skrive litt om solblommen.

image

Solblom
Arnica montana

Solblommen er ikke en vanlig plante, men du kan finne den enkelte steder både på Øst- og vestlandet. Er du ute og går på lyngheier og beitemarker i juni eller juli, kan du få øye på den.
Solblomblomstene er helt knallgule, og en kurvplante. Husk at denne blomsten er giftig, så vær forsiktig med den.

image

Bonden og slåttegubben.
Det er ikke alltid så lett for bøndene å vite akkurat når et arbeid skal gjøres. Når er det på tide å slå graset til høy? Når skal de skjære kornet?
Bøndene før lærte seg å holde utkikk med tegn i naturen som fortalte dem
når de forskjellige arbeidsoppgavene i jordbruket skulle gjøres. Det kunne for eksempel finnes små vers som fortalte hva de skulle se etter:

Når slåttegubben kommer
med jente og dreng,
da er det tid for bonden
å berge si eng.

Slåttegubben, det var blomsterkurven i midten av solblommen, og jenta og drengen det var de ytterste bladene. Når både slåttegubben, jenta og drengen var sprunget ut, da visste bonden at det var på tide å slå gras.

image

Ut på tur aldrig sur.

Det var helt skjønt å være ute i dag. Ca. 0 grader og det snødde store snøfiller. Hvit og fint og rolig i skogen.

image

image

Gjør deg til regel å glede iallefall ett menneske hver dag – om det så bare er deg selv.
(Pekka Langer)

image

image

Ha en fin vinterferie.

Matsyre

Mens vi venter på våren frisker vi opp hukomelsen litt med Barnas flora.

Matsyre
Rumex acetosa

Matsyre, eller engsyre som planten også kalles, kan du finne på enger og beitemarker fra mai til juli. Det er en vanlig plante over hele landet.
Bladene er langsmale eller spydformete og sitter på stilken.

image

Koke suppe på en blomst.

Spesielt vakker er ikke matsyreplanten. Men mange mennesker har ofte hatt stor nytte av denne veksten, for eksempel samene i nord. De måtte lære seg å ta vare på det de kunne finne i naturen, og derfor pleide de å samle matsyreblader.
Bladene ble kokt over ilden i flere timer før de ble blandet med reinmelk. Det ble kjempegod suppe!
Samene kalte denne suppa for ” juobmo ” . Den var god og mettende og den holdt lenge.
Det som gjør at matsyre er så godt er et stoff som heter oxalsyre. Dette stoffet gir planten en syrlig smak. Snegler derimot, liker ikke matsyre. For den planten er altfor sur. Derfor får den også være i fred for smådyr.

image