HØST!

 

Nå har det pøsregnet i flere dager, det har vært mørkt hele dagen. Det har vært skikkelig tunkt vær.

I dag voknet jeg opp til +2 grader, med sol oppgang og rim på planter og trær. Og is på bilrutene.

Vi bor som sakt midt i skogen og jeg gikk ut i pysj for å ta noen høstbilder i dag. Ingen andre enn Ulv, Bjørn eller elg som ser meg her. Hvis ikke det streifer en jeger forbi.

Sol oppgang, visne planter og rim på bakken. Ordentlig høst bilder syntes jeg.

Så mye koseligere alt blir når sola stikker frem, selv om den står lavt på himmelen nå.

Utsikten min, i dag lå tåka nede i dalen. Artig å se. Rød himmel når sola kommer og tåka som enda ikke har stigi og blitt borte. Vi bor over tåka og det er morsom utsikt og se utover.

Ha en fin høst.

Det lakker og lir …….

Nå suser høststormen her vi er, det blåser og regner så et rognebærtre falt rett ved huset i dag.

Vi var så heldig at vi rakk akkurat å ta opp potetene på lørdag før dette voldsomme været kom. Det har vært en dårlig sommer her for oss på Koppang, avlingene er dårlige. Vi fikk ikke så mye poteter som vi har fått før om årene og det var mye småpoteter. Hørte at det var noen bønder som ikke en gang gadd å ta opp poteter på en hel åker for det var ikke lønnsomt.

Men jeg lå i åkeren på alle 4 hele lørdagen og fikk opp potetene. Det gikk fort da, da det var lite å finne, dessuten hadde jordrotta hjelpt meg også, den hadde  tatt sitt.

Høsten kan være fin, og det høres ut som det fine høstværet har de i år fått i Nord. Og det skal vi unne de, så får vi tro og håpe at det blir vår tur til neste år. For både sommer og høst har vært dårlig her på Østlandet i år.

Ikke en gang solsikkene i solveggen har utviklet seg i år. Små spinkle ble de og nå knekt av uværet.  

Her kommer et høstdikt av Haldis Vesaas.

SISTE DAGEN I FJELLET 

Så var det slutt. Ein sommar til var gått, og dagen kome da vi skulle heim att alle. Forutan sol låg fjellet, sløkt og grått, og bjørka let det siste lauvet falle.

Vi hadde gjort oss ferdige og tok på veg, den lange veg til dals ned gjennom glisne lier. Det skrall i steinet veg av harde hestesko – steg. No kjem vi ikkje att på lange tider.

Eg reiv i farten nokre blåbær opp og åt. – Enn lever i meg som ei besk – sval kjelde den smak av frosne bær og tappert nedsvelgd gråt, den siste smak av sommaren i fjellet.