Aulestad.

Mens vi hadde besøk av barnebarn,  tok vi en overnattingstur til Lillehammer.  Da var vi innom Aulestad.

Vi tilbrakte mange timer der.

Bl.a var vi inne i denne flotte låven, her var det mye innformasjon om Bjørnstjerne Bjørnson.

Bl.a et ungdoms bilde av Bjørnstjerne, her var han 25 år.

Bilde av Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson. 

Byste av Bjørnstjerne Bjørnson. 

Her henger de 4 som har fått Nobelprisen i Litteratur. 

Bjørnstjerne Bjørnson,  Knut Hamsun,  Sigrid Undset og denne siste som nettopp har fått Jon Fosse.

Her sitter Bjørnson familien. Barn, Svigebarn, og noen forfatter venner. Selskap i heimen.

Ungene koste seg også, litt forskjellig som de kunne gjøre.

Vi filmet en snutt og min mann spilte piano så det ble stemning i rommet. 

Utsikten fra terrassen. 

Og her er terrassen,  som vi fikk høre at Karoline hadde fått satt opp en gang Bjørnson var ute på reise. Vi var med på en guida omvisning i huset, og fikk veldig mye informasjon om huset og folket som hadde bod der. Karoline var den som passet på alt i huset,  de hadde tjenestefolk. De drev en gard, de hadde mye besøk og det var Karoline som tok seg av økonomien og reinskrev alt Bjørnson skrev. 

Skrivepulten hvor mye ble laget (skrevet ned). Masse bilder på veggen.

Kjøkkenet og gaiden vår, en flink ung gutt.

Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson hadde 4 barn, et 5 barn gutt døde da han var 3 år. Da fikk de etterpåkladden Dagny som bodde i loftetg. Hun var mye yngre enn de 3 første barna, og bodde der etter  at de andre var flyttet ut.

Tilslutt måtte vi gå på kaffeen. 

Ja, det ble en fin dag. Kan anbefales. 

 

 

Stiklestad.

Da har vi hatt noen feriedager oppe i Trøndelag,  nærmere bestemt Verdal og Inderøy. 

For oss som bor i skogen, er det litt fint og anderledes å være ved sjøen. 

Vi måtte jo prøve fiskelykken ute på bryggen på inderøy.

Er det noe fisk nede i der da tro?

Ja, den stunden vi hadde tålmodighet til å stå på brygga fikk vi 4 små fisk. 1 torsk, 2 sei og 1 sild. Det var gøy å prøve fiskelykken. 

Nysgjerrige babyfugler på Stiklestad. 

Grunnen til at vi har reist opp hitt er Olsok og Stiklestad spelet. Vi har faktisk hvert på Stiklestad nå i 3 dager.

Mange gamle historiske hus har blitt flyttet til plassen, artig å gå rundt i Stiklestad parken og oppleve den.

Vi var å sjekket ut hvor vi skulle sitte dagen etter under spelet.

Vi gikk rundt å så på alt det historiske på Stiklestad. Dette er Olavsstøtta.

Utsikten fra Olavsstøtta. Verdal sitt våpenskjoll i blomster. Stiklestad kirka i bakgrunnen. 

Olavsstøtta sett neden i fra.

St. Olavs kappelet.

Glassvinduet på kappelet.

Stiklestad kirke, tatt bilde fra kappelet i mellom trærne.

Stiklestad kirka.

Vi traff gamle kjente som bor i Verdal, her utenfor Stiklestad Scandic hotell.  De hadde satt opp ekstra med benker til å sitte på i anledning denne Olsok helgen.

Veldig koselig å treffe folk det er lenge siden vi har sett. 

Lurt å ha caps på når sola står rett i mot under spelet. 

Masse aktivitet på cenen under forestillingen.

 

Avslutningen. 

Mannskoret, dirigenten og  Hanne Reitan som synger i en allsang på et annet tidspunkt. Det foregikk mye rundt om kring  på Stiklestad disse dagene.

Riving av hytte.

Vi startet riving av denne hytta før snøen hadde gått i våres. Vi startet innvendig med å ta ned lister, lettvegger etc.  Det var for kaldt og for mye snø lenge, da denne hytta ligger høyt oppe på fjellet. Så vi gikk utålmodige og ventet på at snøen skulle gå.

Hytta er fin den, men de som eier den syntes den var for liten ( 40 m2) til å ha besøk av barn og barnebarn i. For å få lov av kommunen til å bygge ny på plassen, måtte denne gamle hytta ned først. Så de annonserte om noen ville ta den ned mot å få den. Og dems valg falt på oss. Så her jobber vi på da for å få hytta fjernet.

Så kom sommeren brått i år og vi kunne begynne å rive hytta.

Her går taket av.

Hytta måtte tas ned stykkevis og delt, først yttertaket, så isolasjon og innertaket ble en og en planke tatt ned. Mye tidkrevende jobb. Så gikk veggene. 

Vi hadde mange turer for få fraktet dette ned fra fjellet og hjem til oss.

Vi lånte tilhengere på bensinstasjon og fylte opp, det begrenset seg hvor mye vi fikk med hver gang.

Det har blitt så mange deler at i allefall jeg lurer på hvordan vi skal få satt sammen dette igjen. Gulvet ble også en og en plank tatt opp. Så nå gjenstår det når vi kommer hjem og ta ut spiker av alt. Ønsk meg lykke til. Men, først skal jeg dele opp alle kubbene fra træra vi felte for å lage plass til hytta. Kubbene skal kløyves til ved. Ja da, litt må man ha å drive med på sommeren. 

PERLY

 

Perly

Navnet Perly har blitt til i Norge. 

Navn Jentenavn

Perly og Perli ble laget i Norge sent på 1800-tallet. Det er satt sammen av guttenavnet Per og delen -ly, og -li, som var kjent fra jentenavn. Navneslutten -ly hadde blitt til som kjæleformer på tysk (Vally) og engelsk (Nelly og Sally). Per kommer fra Peter. Det er navnet på en av Jesu disipler, og navnet kommer fra det greske Petros som betyr stein eller klippe. Perly kan også ha vært inspirert av ordet for smykke, perle, og fra det engelske navnet Pearly med opphav i betydningen perle.

Så populært er Perly:

83 personer har dette navnet.

Bruk av navnet Perly i Norge og andre land:

Perly og Perli kom i bruk i Norge fra 1870- og 1880-årene. I 1910-folketellingen var det 1 Perli og 13 Perly, men skrivemåtene kan ha blitt brukt om hverandre fram til tidlig på 1900-tallet. Det var mest brukt på 1930- og 1940-tallet.

Den 01.01.2021 var det 82 jenter/kvinner med Perly som første eller eneste fornavn og under 4 eller ingen Perli.

Derfor fungerer Perly godt nå:

Perly kan bli brukt fordi foreldre henter fram navn brukt tidlig på 1900-tallet, slik det er mye av ut over 2000-tallet. Dessuten minner det om perler i smykker. Navnet har også de mye brukte konsonantlydene r og l. Navn som slutter med i-uttale, og som minner om engelske navneformer, har også kommet mer i bruk nå, slik som for Hennie/Henny, Nellie/Nelly og Ellie.

Varianter av Perly:

Perli, Petra, Petrina, Petrine

Slik uttales Perly

PÆR-li

PÆRL-i, der rl blir til én lyd som i ordet «erle» på Østlandet, i Trøndelag og i deler av Nord-Norge

Navn i samme sjanger som Perly

April, Arlene, Athina, Berly, Carin, Dion, Erlan, Erlina, Erly, Fatih, Geirr, Gerly, Herleik, Herleiv, Herlov, Herly, Herløv, Ingerlill, Ingerlin, Ingerlise, Ion, Karly, Merlin, Merly, Myrna, Perdis, Perdy, Pergot, Peri, Perla, Perle, Perline, Pernilla, Perny, Perrine, Perry, Pær, Stuart, 

Guttevariant(er) av Perly:

Peder, Per, Peter, Petter

Tjærebeiset minihus.

 

Vi fikk dette minihuset opp på gårdsplassen i vinter. I dag bestemte jeg meg for å beise dette huset med samme tjærebeis som de andre husene på tomta.

Kl. 07.00 i dag – er dette bilde tatt. Da startet beisingen.

Her ser dere alle 4 sidene av huset kl. 07.00 i dag. Dette var fargen huset kom med. I dag har det vært et veldig varmt og fint vær, så vi begynte å beise på solsiden, før sola kom ditt og før det ble altfor varmt ute.

Kl.10.00 , da var første vegg ferdig. Det tok faktisk 3 timer. Det var ganske tunkt å beise denne rue panelen med tjærebeis. Huset er jo 15 m langt. Så det ble da en mat / drikke pause.

Så ble vegg 2 beiset, den første ende veggen. Det gikk heldigvis mye fortere. Men, dagen ble lang. Jeg beiset og beiset og i kveld kl. 18.00 var jeg ferdig.

Første strøk er ferdig, så må det bli et strøk til en annen dag i sommer. Først må dette få stå og tørke.

Her er jobben gjort, og damen har vondt i armen og er sliten etter en varm jobbedag ute.

Her er resten av husene som har samme farge, så nå passer dette minihuset fint inn i skogen i sammen med de andre husene.

Klukk, klukk, sier hønemor.

Klukk, klukk, sier hønemor, hun er ikke spor av no’ sterk og stor. Hun skraper i sand og jord, strever mer enn noen tror. Hun passer på at alle hennes søte små litt mat kan få, og ikke sultne gå. Legge egg hun aldri glemmer, og hvis hauken henne skremmer, hun de små bak vingen gjemmer, Rooper: Klukk, klukk, klukk, klukk, klukk.

Hei hører du hanefar for en røst han har både høy og klar! Og se for no’n steg han tar, ja han er nok no til kar. Så kry han er – med sporer, kam og halefjær. Ja pass deg der, og kom han ei for nær! Han kan vekke hele gård’n, viktig opp på gjerdet står’n, roper høyt: God mor’n, god mor’n! Kykkeli-kykkeli-ky.

Pip, pip! Sa de søte små som i egget lå og de banket på. Pip, pip! Du kan nok forstå at de ville ut å gå. Da skallet sprakk, det lille hodet ut det stakk, da ble det snakk: pip, pip! Kakk, kakk, pip, pip! Og de hinket og de haltet, og de diltet og de daltet. Hønemor hun forran vraltet: kakk, kakk, pip, pip, kakk, kakk!

Dette er en gammel sang av Kirsten Langmo.

Når jeg er ute i hønsegården vår og snakker med hønene. Kommer jeg på denne sangen. Sikkert ikke så mange som har hørt den i dag. Men, da jeg gikk i første klasse på skolen, inviterte de alle som ville til å være med å opptre på en elevkveld på skolen. Liten som jeg var hadde jeg lyst å være med, ikke gammel nok til å forstå hva det innebar. Så jeg meldte meg på. Kom hjem og måtte lære en sang som jeg kunne synge der.

Ingen ville hjelpe meg, de sa ” meld deg av igjen”. Du kan ikke være med. Men, jeg viiiile.

Så da var min bestemor redningen. Du kan synge denne sangen, og vi øvde og slik ble det jeg sang og min mor var kjempe flau. Derfor har jeg denne sangen i hodet, når jeg er hos hønene. Nå en morsom historie å tenke tilbake på.

Gammel vaskeoppskrift på Persil.

Når en roter på gamle loft, kan en finne mye rart. Som jeg har sagt før, driver vi å rydder ut av huset i Alvdal. For vi har solgt.  Da fant vi bl.a. denne lille boka. Kanskje en reklame og/eller en opplysning for “Persil”. Ikke har jeg hørt om “Persil” før, men ut i fra det jeg oppfatter er det et vaskepulver for bl.a Ull kanskje som milo i dag?

Ved vask av allslags tøi av ull

Persil er mere verdt enn gull.

O.S.V.

Boken starter med et dikt. Morsomt.

Utifra skriften å dømme er dette gammelt.

Tilslutt står det: Persil er og blir  Persil. 

Plastikkposen.

Det er så mye prat om bæreposene vi tar med oss hjem fra butikkene om dagen at jeg kom til å tenke på da plastikkbæreposen kom i matvarebutikkene. For jeg er så gammel at jeg husker nemlig det, det var jo en sensasjon. En skikkelig nyhet, noe moderne og nyskapende.

Vi hadde 3 matbutikker på Skedsmo den gangen. Det var Samvirkelaget, Vivo og Håkonsen. Og det må ha vært Vivo som kom med plastbæreposen først, for hjemme hos oss het bæreposen bare Vivoposen. Og det hette den i alle år etterpå. Selv om det sto S-laget eller Myhre elektriske eller etterhvert alt mulig  sto det på bæreposene ( Fin reklame). Og Vivo matbutikkene ble jo borte, unge i dag har ikke hørt om Vivo. Men plastbæreposen het Vivopose. Min mor sa alltid Vivopose. “Jeg trenger en Vivopose til å ha disse klærne i”, sa hun. Hun fikk da kanskje en Coop pose av meg og var fornøyd. Det hadde blitt et begrep.

Det er rart å tenke på, rart å tenke på at en har blitt så gammel. Og nå er det ikke stas med denne fantastiske oppfinnelsen lenger. Den har blitt et miljøproblem. Ja, ting forandrer seg hele tiden, men jeg ser at det er viktig å ta dette miljøproblemet på alvor.

Så nå får vi gå tilbake igjen til bærenette og veskene vi brukte når vi handlet for 50 år siden. Alt går i sirkel, det var kanskje bedre før?