Kom Mai du skjønne milde,  gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så. Akk kjære mai hvor gjerne gad jeg i marken gå.

Om vin’teren kan man have så mangt  et tidsfordriv,  man kan i snøen trave, åja, et lystig liv.
Men når seg lerker svinge, mot sky med liflig slag på engen om å springe, det er en annen sak.

Kom derfor mai du milde,  gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn. Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så. Akk-kjære mai hvor gjerne gad jeg i marken gå.