Trærne står i vann.
Det er brunt gromsette vann.
Strømmen er stor.
Stor vannføring.
Trærne står i vann.
Det er brunt gromsette vann.
Strømmen er stor.
Stor vannføring.
Dette galleriet inneholder 42 bilder.
Så godt og varmt, dette er vi jo ikke vant med. Så vi kan få heteslag av mindre. Men du – SÅ DEILIG. Nå spretter det og gror så du nesten kan se det. Er det ikke deilig og se … Les videre
Litt av grunnen til at vi dro oppover til Moelv var showet Hans Christian og Ove Røsbak skulle holde på Moelv Kulturhus på kvelden fredag 3/5.
«To enkle dobbeltgjengere».
Det ble et spektakulært show med høy latterføring. De gutta «er gale de». Det var diktopplesing av dikt som de selv hadde skrevet, sang og musikk og noe Alf Prøysen.
De hoppet rundt på scenen med en energi som var missunnelsesverdig, ingen skulle trodd at disse kara har passert 50 år.
De hadde også med seg en kjempegod musiker Øyvind Berg.
Øyvind Berg spilte keyboard og loset gutta veldig godt igjenom sine sanger.
Det var helt tydelig at Øyvind Berg «kan lyd» og vet hva han holder på med.
Ja, det ble 2×40 min. kjempe suksessfullt show, som vi kommer til å huske lenge.
Jeg ler enda når jeg tenker på de «gale guttene». KJEMPEMORSOMT.
Et lite filmklipp fra forestillingen
Så har du også lyst til å oppleve noe slikt, så nøl ikke med å ta kontakt med de, og book deg på noe av de gale, skrullete tingene de driver med. Det var i allefall ikke siste gang for meg. 🙂
De utenkte tankers tårn.
Så var det opplevelsen av tårnet til Hans Christian Medlien innvendig.
1. Etg. Og inngangen.
Der sto det både tøfler og hjemmestrikka sokker til bruk i tårnet.
Gamle regnskapsbøker fra gården Medlien.
Advarsel om ikke å spytte i trappa.
Do var det her også.
Bildene får tale for seg selv her.
Landet for undring og fantasi.
Dette må bare oppleves med selvsyn.
Hans Christian har også skrevet bøker.» Prikken «som kom i April 2008 og «Tider er kommet «som er den nyeste.
Salg av t-skjorter med tankefulle tekster.
Så var vi på toppen av tårnet, der kan en sitte og se opp i taket på himmelen, eller se ut av vinduet i alle himmelretninger.
Og dette ser du hvis du går ut på balkongen øverst i tårnet.
Etter alt dette reiste vi ned på Moelven Kulturhus for nye opplevelser.
Det var 3 doer i fjøset. 1 for HC, 1 for Lensmenn og 1 for 2.dre.
Når du setter deg på do, blir det mørkt og en blir litt forskrekket. Man lurer på om noen står utenfor og skal tøyse og slår av lyset. Og så lurer man på hva gjør jeg nå i bekk mørke. Så kommer lyset på igjen og alt er ok.
Dette er HC doen.
Det står en hel masse der inne, køen kan bli lang utenfor, for skal man lese alt kommer man aldri ut igjen.
På den 2.dre doen er det henkt opp 3 dorullholdere, så man kan bare velge og vrake hvem en vil bruke.
Høres ikke dette litt sprøtt ut??
Det er like sprøtt som Hans Christian selv. Og du må bare le av det hele.
Etter middagen, som vi inntok i U9verset, tok vi turen ut for å gå over til U8-tårnet på Medlien.
Planeten Thor Tellus, er planeten jorden.
Utenfor er det også opplevelser. De har en park.
De har også på Medlien gård hatt besøk av Arne Næss. Som la ned Arne steinen.
Ja, så gikk vi over til tårnet da, det hadde kommet nysnø selv om almanakken viste 3. Mai og det var 0º.
Da Hans Christian var 10 år tegnet han tårne som han drømte om og som han har virkeliggjort nå.
Han har hatt hjelp av kunstnere til å utsmykke tårnet.
Det er keramikkfigurer rundt hele tårne utvendig.
Her står barndomsdrømmen til Hans Christian Medlien. Er det ikke flott? De utenkte tankers tårn. Her sitter han oppe i tårnet og tenker ut nye sprell. Og hit kan du også komme og se, eller bare sette deg ned å være. Ta et pusterom i dagen.
I går hadde vi en fantastisk opplevelsestur, dagstur.
Dette er virkelig noe å fortelle om, og har du lyst, kan du også ta denne turen. Hvis du går inn på linken til U8 her på denne siden, ser du hvordan du kan bestille, og lese om de forskjellige arrangemangene som de har.
Vi leide nemlig en minibuss vi, og reiste 12 stk. til Moelven. Til Medlien Gård, en gammel gård som har fornyet seg, og hvor navnet Hans går igjen i alle generasjoner. Nå er det Hans Christian som er Bossen «HC». Nestemann blir datteren hans, Hanne Kristin Medlien. Han har 2 døttre, Hanne og Marianne. Han har også en kone Gro, som er en stor støtte på gården.
Og nærmiljøet der oppe har de døpt til Lucky Næroset, som han også har kjempet for. For å beholde skoler etc. i nærområde. De har dannet en regjering, hvor det bl.a. var en som var så god til å helse (Ringsaker-dialekt), han ble helseminister. Og HC selv ble fantasiminister.
Vi hadde reist langt og vi hadde bestilt mat der, og måtte på do
da vi kom til gårds. Så vi ble vist inn i fjøset, der det tidligere hadde stått kuer og der skulle vi spise middag.
Dette med doene kommer i del 2, for det var et kapittel for seg.
Inne i fjøset hadde de nyrestaurert, det var reint og fint. Og ikke noe kumøkk der.
Små detaljer over alt, som gjør opplevelsen stor.
I gangen var hylla til å legge fra seg mobilen.
Og på veggene hang alt mulig, du oppdaget noe nytt hele tiden.
Alle bildene har sin historie, som bare HC kan fortelle om.
Det ble for mye å huske alt det for meg.
Alle nødutgang skilter hang oppned.
Hvem kom først? Høna eller egget?
FJØSET. Selskapslokaler med underholdning.
En salmebok som var limt på og noter og ord falt ut.
Han har også et engasjement nede i Sierra Leone.
Her er det så mye detaljer, så dype tanker, så ut-tenkte sitater o.s.v
At det kan gå surr for en stakkar, så jeg håper Hans Christian tilgir meg hvis noe blir urikig sitert.
Sola skinner i dag også, så da ble det langtur på oss i dag også. Deilig og nyte de få flotte dagene vi har. Vi syntes det ble en fin Påsketur.
Man trenger ikke og reise på fjellet når en har så mange turmuligheter i nærmiljøet.
Vi kjørte bil fra minnesund opp minnåsen, retning Hurdal. Og parkerte nede ved vegen og gikk opp
på nordsiden av Mistberget.
Halveis oppe i bakkene har de laget en gapahuk.
Gapahuken har de kaldt Karins Plass, og vi tok en rast og pustepause der.
Og vi kunne skrive navne vårt i boka at vi hadde vært her.
Og siden vi har kjøpt inn så mye appelsin og kvikk lunsj, hadde vi det med på turen som turmat.
Her så vi Mistbergtårnet i det fjerne.
Fin utsikt er det også, når vi kommer høyt opp i Mistberget.
Her har jeg tatt bilde av minnesundbrua over Mjøsa.
Mistbergmasta. Her får vi tv signaler fra.
Vi gikk videre til det gamle tårnet.
Her var det også bok og skrive i og en gapahuk til.
Myhrer heter denne gapahuken.
Etter en liten pause gikk vi samme veien i retur. Men, det går alltid mye fortere hjem. Bare nedoverbakker ned av Mistberget. Vi fikk noen fine timer ute i sola i dag.
En fin solfylt vintersøndag. Så vi var ute og gikk til Bokkedalen igjen.
Men opplevelsen ble litt annerledes i dag, da det plutselig duret et helikopter over hodet vårt.
Det landet så lett og elegant på landingsplassen inni skogen ved gapahuken i Bokkedalen.
Prøvde å ta bilde i lufta av helikopteret, skimtes til høyre for sola.
Vi tok en søndagstur til Løiten Brænderi i dag.
Skal ha barnedåp om 14 dager.
Tenkte å få noen ideer til borddekking, og handle litt bordpynt.
Samtidig er det koselig og litt opplevelse å gå og titte der.
Så vi gikk rundt i hele Brænderiet og sugde inn inntrykk.
Lysjordbærtallerken.
Ser så god ut og ekte at man får lyst å spise de.
Snart Påske.
Etter en runde rundt det hele er det godt med en matpause, sitte ned litt og gå på do. Så da avsluttet vi det hele i kaffeen. Der har de laget gammel stemning, mange gamle ting utstilt. Og store mammelukker og hvite store langunderbukser, herre. Henger på en snor under taket.
Når en går på do, møtes en av denne samlingen flasker, minner fra den tiden det var akevitt produksjon i de lokalene.
Og inne på do henger gamle ukeblad forsider.
Ja, det ble en koselig søndagstur.