Da takker vi for oss på Røros Hotell og vender nesa sørover igjen.

Det var godt å bo på Røros Hotell.

Tett inntil hotellet lå Storstuggu.

Ann Magritt, hun jobbet som Malmkjører. Brukte Okse og kjøre med. Johan Falkberget skrev om henne i boka Ann Magritt.

Nede i sentrum står dette ekteparet, som skal være et eksempel på et gruve ektepar fra den svunnen tid.
Vi rakk nok ikke å få med oss alt her på Røros, for to dager går fort og her er mye historie og mye å se. Så vi tar nok en tur tilbake ved en annen passende anledning. Røros er en spennende by.

Hvor du enn er på Røros ser du Kirken. Den er veldig kjent og et landemerke.

Det er en veldig fin Kirke.

De driver nå og restaurer den utvendig.

Kan du se mannen på toppen av taket?

De har lagt et flott tak av trefliser som er kjærebehandlet, det så veldig nytt og fint ut.

Samme hvor du går i byen ser du spiret av kirken.

Ser du kirkespiret langt der borte.

Da er vi på veg inn i kirken.

Jeg har aldrig vært inne i den før, og gjett om jeg ble overrasket.

Den var stor og lyse lette farger, som gjorde den lys og lett. Ikke mørk og dyster som mange kirker kan være.

Det var to orgler i kirka, bak var det et helt nytt stort orgel. Og forann et eldre konsert orgel.

Prekestolen sto mitt forann, høyt oppe. Ikke på siden, lenger ned som er mer vanlig.

Ja, og her også handlet det mye om gruvearbeiderne, sånn som alt gjør i denne gruvebyen.

La de små barn komme til meg, stod det på døpefonten.

Helt spesiell var denne kirken innvendig også. Det var malt med en spesiell fin blåfarge som marmorering.

Flott utsikt fra bak kirken.

Utover byen.

På fjellet på vei inn til olavsgruva.

Storwartz

Fin natur på høyfjellet inn til Olavsgruva.

Inne i velkommsthallen, var det salg av biletter og suvernier og det hang mye historie om gruva og arbeiderne der.

Flotte menn i den tiden.

Det var også barnearbeid, 12 års gamle gutter hadde sommerjobb. Vaske malm.

Da var vi på vei ned i gruva, vi måtte ha hjelm på.

Det var kaldt, rått og mørkt.

Vi gikk en halv km nedover, ca 20 meter nedover.

Bratte trapper, denne trappen hadde 24 tre trinn.

Mange hulrom, de hadde lyssatt og det var lyder der nede.

Vi hørte mannfolkene jobbet, pratet og ropte varsko her før det smalt.

De hadde også dypt der inne et hvile/matrom.

Hele turen med guiding tok en drøy time.