I går var jeg i Operaen for første gang.
Føler meg veldig kulturell akurat nå.

Det er alltid gøy å gjøre noe nytt og vi har et veldig fint Operahus i Oslo.

Topp moderne.  Det var så moderne inne på toalettet at jeg som kommer fra svarte skauen på Eidsvoll og bare drar på tur til Koppang ikke forsto hvordan vannet kom på i vasken en gang. 🙂 Så veldig fint var det.

Det var veldig fint å stå i gangen oppe i andre etg. og se ut av de store vinduene,  ut på byen. Det var mørkt ute og alle lysene fra gaten og vinduer var et flott skue for meg.

Selve Operastykket – Orfeus og Evrydike – ble kanskje litt høytflyvende (eller veldig kunstnerisk) for meg. ( jeg er jo bare en enkel sjel fra landet).

Men, når det er sagt hadde de et fint operakor, kjempeflinke ballettdansere fra Nasjonalballeten og hovedpersonene Orfeus – Lawrence Zazzo – som reiser over hele verden og opptrer, sang jo meget spesielt med sin lyse stemme ( kontra tenor) og Evrydike – Eli Kristin Hanssveen som vi kjenner fra tv (Stjernekamp) er jo helt unik.

Scenearrangementet var fint og lett forståelig, og vi fikk teksten på et lite panel foran oss, så vi kunne forstå handlingen. Men jeg forsto aldrig helt handlingen alikevell,  for Evrydike var død da stykket begynte, og Orfeus sørget. En tung/ trist historie.

Så plutselig våknet hun og var levende i sammen med han. Og de kranglet, og så døde hun igjen og han sørget på nytt, og så ble hun levende på nytt. Det var her kunsten satte inn og jeg ikke hang med – er man død, så er man død. Man, kan ikke da bli levende igjen og dø flere ganger???

Det ligger nok mye i mellom linjene, dvs. det skal tolkes osv. Men jeg er jo en konkret person og ser det jeg ser og fantasien rundt det hele får andre ta seg av.

Men, alt i alt var dette en fin opplevelse og jeg vil takke Inger Johanne og Kjell som dro oss med.
Dette var første gang i Operaen,  men helt sikkert ikke den siste.

Oprasjef: Per Boye Hansen
Balettsjef: Ingrid Lorentzen

Forestillingen varte i 2 tim. 25 min. med pause etter 55 min.