Ser dere alle duene som søker ly under takskjegget.
Stokkand.
Arendal er en by og en kommune i Aust-Agder fylke. Arendal er en storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad ble slått sammen 1. Januar 1992.
(Wikipedia)
Her er det vinter, julestemning.
Det blåser litt surt og snør.
Vi koser oss i sommerbyen Arendal på vinteren.
Vi har vandret litt nede ved brygga i Arendal.
Utsikten fra frokostsalen, fine gamle trehus. Veldig koselig.
Pollen området.
Sjøen om vinteren.
Som jeg skrev i mitt nyttårsforsett, så skulle jeg i år begynne med å reise en weekendtur fra A til Å og her kan du se nyttårsforsettet.
Vi begynner med A første bokstaven i alfabetet. Og har bestilt 2 netter på Thon Hotell Arendal i weekenden.
Vi har brukt mesteparten av dagen på å reise. For det er jo et stykke, ca. 4 1/2 time kjøring pluss stopp underveis.
Vi stoppet på Marche’ Holmestrand. For det var omtrent halvveis, og det så litt spennende ut med restaurant over veien. Så vi gledet oss for å få en pause og se veien under oss.
Men det ble en stor skuffelse. Det første vi ble møtt med var at her er det ikke lov å ta bilder. Ok, det respekterte vi og sluttet med det da.
Vi har jo vært på flere Marche’ restauranter før og vært fornøyd. De skal jo være kjent for sunn mat og det passet mitt slankeprogram bra.
Men vi ble skikkelig skuffet, det var ikke samme standard her som vi har sett før. Dårlig salatbuffé og kjempedyr. Heller ikke noe annet bra. Hvis vi prøvde å spørre betjening om hjelp snudde de ryggen til, eller svarte noe surt svevende på dårlig norsk. De hadde tydligvis ikke gått på smilekurs. Servicen var helt fraværende.
Så vi kjøpte oss karbonade med egg på med brente poteter til.
Så beklager, men dette stedet anbefaler vi ikke videre.
På hjemturen vil vi nok finne et annet sted som forhåpentligvis er hyggeligere.
Da var det noe helt annet når vi kom til hotellet vårt i Arendal. Der ble vi møtt av en veldig hyggelig ung dame, som var veldig servicevennlig. Så nå er alt bra igjen.
Og vi har hatt en hyggelig kveld og kost oss på Egon med god mat og veldig god service.
Så nå gleder vi oss til i morgen, og til å se Arendal by.
Jeg kjøpte meg noen gren nelliker før jul og de har stått fint i hele julen.
Jeg liker disse blomstene, de er fine og holder seg fine lenge.
I år har jeg et nyttårsforsett som jeg har tenkt å dele med dere.
En reise i Alfabetet.
Jeg vil mer ut på tur i år, men har en del begrensninger. For vi har dyr i huset, vi har mormor i huset (82 år).
Så nå har jeg laget meg regler på dette, så jeg skal få ønske mitt oppfylt.
Vi skal kjøre bil til stedet, det skal ikke være lenger unna enn at vi kjører ditt på «noen» timer.
Det skal være weekendtur, 2 netter på hotell, fredag til søndag.
Det skal skje ca. 1 gang i måneden.
Det skal være et sted med bokstaven A, første gang. Som er første bokstaven i alfabetet, så B og deretter C osv.
Og jeg skal skrive om det på siden her. Og det er ingen regel uten unntak.
I går var det en morsom og fin dato. 11 12 13. På denne dato var jeg i Oslo på julekonsert i domkirken.
Direktøren fra Sparebank 1 forsikring, ønsket velkommen og sa at vi skulle ha en fin, rolig stund der i kirka i julestria. «En pause». Og det ble det. Det var en flott opplevelse som jeg vil huske lenge.
Ole Paus er bare helt fantastisk.
Med skiftende lys, i mange varianter.
Ole Paus sang sammen med Katzenjammer og Oslo Kammerkor.
Det ble syngi mange kjente julesanger med moderne vri.
Og det ble også syngi ukjente, nye julesanger. Med litt spesielt innhold med ord som man ikke pleier og si i kirken.
Men når det gjelder Ole Paus går alt ann, for han er så søt så alle tilgir, selv Gud.
Ole Paus er bare en helt fantastisk mann.
Hele juleevangeliet sa han også, med sin tolkning og slik han trodde det foregikk. Og han snakket utrolig fort både på innpust og utpust uten stans. Og vi lyttet for han er morsom og fengene.
Det var ikke vanskelig å få julestemning i Oslo Domkirke i går 11 12 13.
Veldig mange flinke sangere som sang helt nydelig.
Oslo Kammerkor startet med å synge Deilig er jorden, hvor de hadde spredd seg utover hele kirken. Og vi avsluttet med allsang Glade jul.
TUSEN TUSEN TAKK.
I går reiste vi til Oslo for å gå til Akershus festning.
På veien så vi mye rart. Her er mye folk over alt og trikken så vi gikk i gata. Og så kom vi over en liten plass med mye løv.
Vi hadde god tid og hadde et stykke å gå før vi var på festningen. Det var jo sol og et utrolig fint november vær.
Vi gikk rundt på festningen og tittet. For det var første gang vi var her. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke hadde vært her før. Det var jo så fint her.
Det var gamle kanoner her og andre skulpturer som ungene lekte på og de stor koste seg.
Utsikten var helt utrolig utover Oslofjorden i solskinnsvær.
Vi så Operahuset også fra en annen vinkel.
Mange fine båter.
Vi måtte leite litt for å finne Ridehuset som vi skulle til.
Bestefar tittet på karte for å se om han kunne finne ut hvor det var.
Tilslutt fant vi det ut, og gledet oss til å høre Stabsmusikken og Andreas Wahl.
Stabsmusikken spilte skummel musikk, og de var flinke. Det var litt annerledes å høre på de enn hva vi har hørt andre korps spille tidligere.
De hadde gjort det morsomt og enkelt så selv barn forstod det og koste seg.
Senen, der det foregikk. Andreas Wahl er så barnevennlig og flink, han forklarte om musikken og viste oss fysikk eksperimenter. Så det var morsomt og litt «skummelt».
Filmklipp fra konserten: Nr1 Nr2 Nr3
Etter konserten var vi ute på spøkelsesvandring på festningen. Og fikk høre om alle spøkelsene som var der. Det var både hodeløse og små gamle skrukkete flammedamer. Uhu, det var bra vi ikke så de, for det kunne føre med seg død om vi så enkelte av disse spøkelsene også.
Etterpå gikk vi og spiste litt før turen gikk hjem igjen.
Dette var årets halloween feiring for oss. I fjor gjorde vi noe helt annet og har du lyst til å se hva det var, kan
du trykke her og her.
I går var jeg i Operaen for første gang.
Føler meg veldig kulturell akurat nå.
Det er alltid gøy å gjøre noe nytt og vi har et veldig fint Operahus i Oslo.
Topp moderne. Det var så moderne inne på toalettet at jeg som kommer fra svarte skauen på Eidsvoll og bare drar på tur til Koppang ikke forsto hvordan vannet kom på i vasken en gang. 🙂 Så veldig fint var det.
Det var veldig fint å stå i gangen oppe i andre etg. og se ut av de store vinduene, ut på byen. Det var mørkt ute og alle lysene fra gaten og vinduer var et flott skue for meg.
Selve Operastykket – Orfeus og Evrydike – ble kanskje litt høytflyvende (eller veldig kunstnerisk) for meg. ( jeg er jo bare en enkel sjel fra landet).
Men, når det er sagt hadde de et fint operakor, kjempeflinke ballettdansere fra Nasjonalballeten og hovedpersonene Orfeus – Lawrence Zazzo – som reiser over hele verden og opptrer, sang jo meget spesielt med sin lyse stemme ( kontra tenor) og Evrydike – Eli Kristin Hanssveen som vi kjenner fra tv (Stjernekamp) er jo helt unik.
Scenearrangementet var fint og lett forståelig, og vi fikk teksten på et lite panel foran oss, så vi kunne forstå handlingen. Men jeg forsto aldrig helt handlingen alikevell, for Evrydike var død da stykket begynte, og Orfeus sørget. En tung/ trist historie.
Så plutselig våknet hun og var levende i sammen med han. Og de kranglet, og så døde hun igjen og han sørget på nytt, og så ble hun levende på nytt. Det var her kunsten satte inn og jeg ikke hang med – er man død, så er man død. Man, kan ikke da bli levende igjen og dø flere ganger???
Det ligger nok mye i mellom linjene, dvs. det skal tolkes osv. Men jeg er jo en konkret person og ser det jeg ser og fantasien rundt det hele får andre ta seg av.
Men, alt i alt var dette en fin opplevelse og jeg vil takke Inger Johanne og Kjell som dro oss med.
Dette var første gang i Operaen, men helt sikkert ikke den siste.
Oprasjef: Per Boye Hansen
Balettsjef: Ingrid Lorentzen
Forestillingen varte i 2 tim. 25 min. med pause etter 55 min.
I dag har vi vært på tur i Gullverket.
Det var kjølig, overskyet og litt sur vind. Men noen pluss grader.
Vi satt oss på den andre siden av Hoelsjøen og spiste medbrakt mat og drakk varm kakao. Der dere ser plattingen ute i vannet.
Den nye demningen i Hoelsjøen.
Vi gikk tur med barnevogn og hund.
Det er så deilig å komme ut uansett vær.
Stille og fint i Gullverket, vi traff bare på noen elgjegere.
Og så godt som minstemann sover i vogna si ute.
Natursjønt og fint, du verden så heldige vi er som bor på Eidsvoll og har all den flotte naturen rett uten for døra.
De har vært så flinke til å lage gapahuker, jeg telte 3 stykker bare der vi gikk ved Hoelsjøen. Og det var mulighet for å tenne opp bål, det lå ved der. Ja, alle muligheter for å kose seg ute.
Mens vi var oppe i Gullverket begynte det også og snø. Første snøen for oss i år.
Her har jeg prøvd å tatt bilde av snøen, for å bevise at det virkelig kom snø i dag.
Etter turen var det tid for formiddagsmat i det fri.
Selv hunden Tinde måtte få noe gått.
Mens vi var i skogen plukket vi også med oss «halve» ? Skogen med oss hjem. Så nå blir det å lage noen dekorasjoner senere.
Nå har jeg lest boken Knokkelkors av Nuruddin Farah.
( Det står i boken – Nuruddin Farah er uten tvil en av Afrikas viktigste forfattere i dag).
Dette var en opplysende bok for meg om Somalia. Hvordan folk tenker i Somalia, og hvordan styresettet er. Og forholdet til landene rundt, spesielt Etiopia.
Her får vi innblikk i piratvirksomhet og hvorfor Somalierne har drevet med det.
Jeg kan trygt anbefale boken, den var lettlest, det var en spennende historie og mye informasjon. Og veldig aktuell nå.