I går laget jeg dette stilleben ute.

I natt har det snød litt og i dag ser det virkelig jul’ette ut.

Ta tiden tilbake. Jeg har mange stressede tanker som kommer i mitt hode hele tiden. Alt jeg burde ha gjort. Akkurat nå f.eks. – Nå har jeg bestemt meg for å fargelegge julekort og sette meg ned for å gjøre det.

Det er veldig koselig, jeg har tent levende lys og det har snødd litt ute i natt og jeg får julestemning av å fargelegge på disse fine kortene fra Fam Irvoll. Men, så dukker disse stressende tankene opp, har jeg tid til dette? Er det ikke noe viktigere jeg burde gjøre? F.eks. den store haugen med reine klær som skulle vært stryki?
Eller kanskje jeg burde ha begynt å bake litt til jul?

Ingen god følelse, det er en stressfaktor som kommer når jeg skal kose meg med denne fargeleggingen. Jeg må feie disse tankene tilside, ingen ting er så viktig at det ikke kan vente. Jeg tenker på da jeg var barn, da kunne jeg sitte å kose meg med å tegne eller fargelegge i timesvis uten å få dårlig samvittighet.

Nå har tiden ( eller jeg)  blitt sånn at jeg ikke har tid til noe – stressa. Går nesten rundt meg selv, skulle ha gjort så mye og ender kanskje opp med å ikke få gjort noe, for jeg har så mye å gjøre. Stadig dårlig samvittighet for alt en burde ha gjort og som en ikke får tid til.

Men, er alle disse burde ha gjort tankene så viktige. Jeg må jobbe med meg selv. Nå skal jeg fargelegge disse kortene i dag, punktum. Alt annet er uviktig. Jeg kan stryke en annen dag eller gjøre som de fleste andre ikke stryke de klærne i det hele tatt. Jeg og min familie har ikke godt av alle de julekakene, jeg kan kjøpe frukt og nøtter istedet til jul, mye sunnere. Så sparer jeg tid på baking, jeg må IKKE bake til jul – JEG MÅ IKKE. Dette er vanskelig skal jeg si deg, det ligger så dypt i sjela mi at det gjør vondt. Så vi får se hvordan det går, men i dag skal jeg fargelegge julekort. Uansett hvor vanskelig og vondt det gjør, jeg må klare å bryte et mønster, en vane.

Nå har jeg både fått fargelagt og skrevet av meg litt frustrasjon i dag. Og kan puste dypt ned i magen og slappe av uten å ha dårlig samvittighet. Vi trenger virkelig noen påminnelser i hverdagen, vi må ikke gjøre alt. Livet går videre uansett, og det er kanskje kun meg selv som setter alle disse kravene til meg selv.