Jeg elsker denne dagen i året hvor man kan tulle og tøyse litt. Jeg har virkelig lurt mange oppover igjenom årene, 1. April.

” Aprilsnarr er den godtroende som blir lurt 1. April, som er en dag da det skal være lov å narre hverandre “. ( Wikipedia)
Det er blitt påstått at den nordiske formen for aprilsnarr er et innlån fra fransk.  Ved overgangen til den gregorianske kalenderen,  som i Frankrike skjedde i 1582.

Jeg startet veldig tidlig med å lure folk denne dagen,  jeg kan fortelle nå, den første gangen jeg kan huske at jeg lurte noen veldig denne dagen.
Det var da jeg var barn antageligvis i begynnelsen av 1970 tallet en gang. Den gangen hadde vi ikke fasttelefon (mobil fantes ikke enda), og det hadde ikke den ene naboen (1)vår heller. Men,  en annen nabo (2) hadde fasttelefon. Og om noen skulle ha tak i oss, ringte de til den naboen (2) som hadde telefon. Så 1. April kom jeg på at jeg skulle lure vår nabo (1) uten telefon. Jeg gikk til de og sa ” det er telefon til deg hos naboen (2), nevner ikke navn her.
Du må forte deg å løpe så du får pratet med den ” Hvem er det”? spurte hun. Det veit jeg ikke,  fikk bare beskjed om å løpe fort til deg og si du måtte forte deg å komme å ta telefonen ” Viktig beskjed. ( i gamle dager,  man ringte ikke til naboen,  hvis det ikke var viktig).
Naboen (1) ble litt bekymret,  løp av gårde til naboen (2),  og der selvfølgelig skjønte de ingenting. De hadde ikke fått noen telefon, og det ble en litt klein situasjon. Inntil det ble oppklart at kanskje de hadde blitt lurt.
Jeg fikk høre etterpå – at den skulle jeg få igjen. Men, ….. det tror jeg ikke at jeg har fått……nå er de alle døde i dag……De jeg lurte.
Siden ble det mange flere historier 1. April.  Men,  det får jeg ta en annen gang.

( vår med hvit hest av Nikolai Astrup)