Tropevarme i Norge.

Det er helt utrolig, Norge 27. Juli 2018 kl. 23.00 så er det 27 grader oppe i ei fjellbygd, inne i skogen. Og ut i fra værmeldingen skal det kanskje ikke gå lenger ned en til 20 grader i løpet av natten. Det må vell kalles tropenatt.

Vi har tittet ut på himmelen i hele kveld i håp om å se månen. Den har vi nå sett hver kveld, men i kveld når det skulle være total måneformørkelse, var det noen skyer og vi har dessverre ikke fått sett den røde månen vi ble lovet.

Jeg tror både folk og dyr nå er litt fornøyde med dette tropeværet vi har hatt siden i mai. 2 måneder konstant varme og tørke. Det er helt utrolig at det går ann her i nord, ingen år er like. Regner vi ikke bort, får vi det motsatte været.

Hønene spankulerer fritt ute hos oss. Men, har mest lyst til å ligge rolig i en skyggefull plass på dagen.

Håper det blir mulig og sove litt i natt i denne varmen. Våre hus er ikke bygd for varme, men kulde. Jeg har vinduet helt oppe, men kan ikke kjenne noe forskjell.

For en sommer, sommeren 2018 vill vi huske lenge.

Natten har senket seg over heimen og vi nesten kreperer av varme. GOD NATT. Og god helg.

Mere månebilder.

Har så fin utsikt til månen om kvelden. Varmt og godt, temperaturen blir levelig rundt kl. 23.00 om kvelden. I morgen kveld er det full måne og måneformørkelse.

Vi bor som sakt midt i skogen og har veldig kontakt med naturen.

Ellers har jeg vært på Koppang på hytta og plukket av solbærene.

Fine solbær tross tørken.

Det ble saft av dette, deilig.

Da vi kom til Koppang etter at vi plantet blomster i mai. Og ikke har hatt tid til å være der etterpå, så det slik ut. Alt var tørket ut.

Heteslag.

Nå har vi glemt snø, kulde og mørketid.

Det er varmere enn i Syden. Dag ut og dag inn. Varme lyse sommerkvelder.

Tomat plantene mine vokser seg ut av vinterhagen og jeg må snart få et drivhus.

Tomat plantene blomstrer og det kommer små grønne tomater nå etterhvert.

Her ute på denne plassen har vi nå klipt ned gresset for planlegging til å sette opp drivhus.

Da vi dro på jobb til Rena i dag, traff vi på en liten nyskjerrig elgkalv.

Hva er livet uten planter og blomster.

Tomat plantene mine er sikkert ikke kommet så langt som mange andre sine. Men, jeg syntes de står fint. Bilde er tatt igjennom vinduet på vår nye vinter/hage stue. Som jeg har plassert tomatplanter ut i.

Bilde ble tatt før vanning, så de ser litt slappe ut. Sola har stått på hele dagen.

Jeg har satt ut flere planter.

Jeg liker praktspragle, den har så fine farger. Må alltid ha noen av de. Disse sådde jeg av frø i fjord vår.

Setter ut noen av vinterens inne planter, for å rydde inne.

Her kommer jordskokken seg, i kassa på terrassen.

Og her har jeg jo sådd frøene fra i fjord. Blomsterkarse, ikke lenge før de vil blomstre.

Petunia.

Nå blomtrer Petuniaen fint hos meg.

Petuniaen har mange fine farger. Rosa, lilla og forskjellige nyanser av rød.

Når Petuniaen er på sitt fineste, blomstrer den rikt med store fargerike blomster. Men, den er ikke så glad i regnvær. Da blir den fort stygg.

Det er en ettårig blomst, som jeg pleier å kjøpe noen av på våren. For jeg syntes den er dekorativ og fargerik, fin å ha imellom de andre som ikke gjør så mye ut av seg.

Man kan jo selvfølgelig også så de selv av frø en får kjøpt alle steder de selger frø. Men, jeg syntes ikke det er så lett å få de så store og fine da her til lands, på den korte sommeren vi har. ( Har ikke prøvd så mye heller)

Det viktigste for å holde de fine er å huske å vanne de så de ikke tørker ut. En dæsj gjødsel skader nok ikke heller.

Søndagsfrokost ute.

Det er ikke så mange dager i året en finner tid til dekke på frokost ute til hele familien.

Men, i helgen kom sommeren tilbake igjen. Og vi kunne innta frokosten på terrassen i solskinn og fuglesang. Deilig, små nære gleder. Det er viktig og se de små, koselige tingene som er litt forskjellig fra de andre dagene.

Egg fra egen hønsegård hadde vi også på menyen. Kortreist og veldig ferske.

Det er veldig gøy med egenproduserte egg, vi er ferske hønsebønner og nyter alle forandringer med stor entusiasme.

Klukk, klukk, sier hønemor.

Klukk, klukk, sier hønemor, hun er ikke spor av no’ sterk og stor. Hun skraper i sand og jord, strever mer enn noen tror. Hun passer på at alle hennes søte små litt mat kan få, og ikke sultne gå. Legge egg hun aldri glemmer, og hvis hauken henne skremmer, hun de små bak vingen gjemmer, Rooper: Klukk, klukk, klukk, klukk, klukk.

Hei hører du hanefar for en røst han har både høy og klar! Og se for no’n steg han tar, ja han er nok no til kar. Så kry han er – med sporer, kam og halefjær. Ja pass deg der, og kom han ei for nær! Han kan vekke hele gård’n, viktig opp på gjerdet står’n, roper høyt: God mor’n, god mor’n! Kykkeli-kykkeli-ky.

Pip, pip! Sa de søte små som i egget lå og de banket på. Pip, pip! Du kan nok forstå at de ville ut å gå. Da skallet sprakk, det lille hodet ut det stakk, da ble det snakk: pip, pip! Kakk, kakk, pip, pip! Og de hinket og de haltet, og de diltet og de daltet. Hønemor hun forran vraltet: kakk, kakk, pip, pip, kakk, kakk!

Dette er en gammel sang av Kirsten Langmo.

Når jeg er ute i hønsegården vår og snakker med hønene. Kommer jeg på denne sangen. Sikkert ikke så mange som har hørt den i dag. Men, da jeg gikk i første klasse på skolen, inviterte de alle som ville til å være med å opptre på en elevkveld på skolen. Liten som jeg var hadde jeg lyst å være med, ikke gammel nok til å forstå hva det innebar. Så jeg meldte meg på. Kom hjem og måtte lære en sang som jeg kunne synge der.

Ingen ville hjelpe meg, de sa » meld deg av igjen». Du kan ikke være med. Men, jeg viiiile.

Så da var min bestemor redningen. Du kan synge denne sangen, og vi øvde og slik ble det jeg sang og min mor var kjempe flau. Derfor har jeg denne sangen i hodet, når jeg er hos hønene. Nå en morsom historie å tenke tilbake på.

Kubbebedd.

Da jeg flyttet til mitt nye hjem i fjor sommer, og at det ikke er noe hage her. Bare utmark og skog. Klarer ikke vi helt å la være å lage noe her.

Her plantet vi noen blomster i fjor som jeg har dratt med meg fra mitt gamle sted. Og jeg var spent på om de har overlevd i all snøen vi hadde i vinter.

Det ser ikke så værst ut. Nå driver jeg å setter ned trekubber i ytterkant for å skille av beddene.

Litt ny jord får plantene også. Da det er litt dårlig jord her fra før av. Som sakt er dette skogen.

Nå blomstrer blåbærlyngen også. Ser ut som det er mye blomster, men spørs om alt tørker bort nå da i varmen.