Nå begynner det allerede å bli litt mørkere om kvelden. Månen lyser så fint.
Dette var hjemme i går kveld.
Legg merke til at nå kommer det snart opp et drivhus her.
Så er dette bilde tatt på Koppang i kveld.
Månen stikker så vidt opp fra fjellet.
Nå er det mye fin villbringebær i skogen.
Ikke er det noe mark i bringebærene heller, for det har jo vært så lite regn.
Jeg måtte plukke noen, vanskelig å la være.
Fin dessert til vinteren.
Nå har vi glemt snø, kulde og mørketid.
Det er varmere enn i Syden. Dag ut og dag inn. Varme lyse sommerkvelder.
Tomat plantene mine vokser seg ut av vinterhagen og jeg må snart få et drivhus.
Tomat plantene blomstrer og det kommer små grønne tomater nå etterhvert.
Her ute på denne plassen har vi nå klipt ned gresset for planlegging til å sette opp drivhus.
Da vi dro på jobb til Rena i dag, traff vi på en liten nyskjerrig elgkalv.
Tomat plantene mine er sikkert ikke kommet så langt som mange andre sine. Men, jeg syntes de står fint. Bilde er tatt igjennom vinduet på vår nye vinter/hage stue. Som jeg har plassert tomatplanter ut i.
Bilde ble tatt før vanning, så de ser litt slappe ut. Sola har stått på hele dagen.
Jeg har satt ut flere planter.
Jeg liker praktspragle, den har så fine farger. Må alltid ha noen av de. Disse sådde jeg av frø i fjord vår.
Setter ut noen av vinterens inne planter, for å rydde inne.
Her kommer jordskokken seg, i kassa på terrassen.
Og her har jeg jo sådd frøene fra i fjord. Blomsterkarse, ikke lenge før de vil blomstre.
Nå blomtrer Petuniaen fint hos meg.
Petuniaen har mange fine farger. Rosa, lilla og forskjellige nyanser av rød.
Når Petuniaen er på sitt fineste, blomstrer den rikt med store fargerike blomster. Men, den er ikke så glad i regnvær. Da blir den fort stygg.
Det er en ettårig blomst, som jeg pleier å kjøpe noen av på våren. For jeg syntes den er dekorativ og fargerik, fin å ha imellom de andre som ikke gjør så mye ut av seg.
Man kan jo selvfølgelig også så de selv av frø en får kjøpt alle steder de selger frø. Men, jeg syntes ikke det er så lett å få de så store og fine da her til lands, på den korte sommeren vi har. ( Har ikke prøvd så mye heller)
Det viktigste for å holde de fine er å huske å vanne de så de ikke tørker ut. En dæsj gjødsel skader nok ikke heller.
Det er ikke så mange dager i året en finner tid til dekke på frokost ute til hele familien.
Men, i helgen kom sommeren tilbake igjen. Og vi kunne innta frokosten på terrassen i solskinn og fuglesang. Deilig, små nære gleder. Det er viktig og se de små, koselige tingene som er litt forskjellig fra de andre dagene.
Egg fra egen hønsegård hadde vi også på menyen. Kortreist og veldig ferske.
Det er veldig gøy med egenproduserte egg, vi er ferske hønsebønner og nyter alle forandringer med stor entusiasme.
Klukk, klukk, sier hønemor, hun er ikke spor av no’ sterk og stor. Hun skraper i sand og jord, strever mer enn noen tror. Hun passer på at alle hennes søte små litt mat kan få, og ikke sultne gå. Legge egg hun aldri glemmer, og hvis hauken henne skremmer, hun de små bak vingen gjemmer, Rooper: Klukk, klukk, klukk, klukk, klukk.
Hei hører du hanefar for en røst han har både høy og klar! Og se for no’n steg han tar, ja han er nok no til kar. Så kry han er – med sporer, kam og halefjær. Ja pass deg der, og kom han ei for nær! Han kan vekke hele gård’n, viktig opp på gjerdet står’n, roper høyt: God mor’n, god mor’n! Kykkeli-kykkeli-ky.
Pip, pip! Sa de søte små som i egget lå og de banket på. Pip, pip! Du kan nok forstå at de ville ut å gå. Da skallet sprakk, det lille hodet ut det stakk, da ble det snakk: pip, pip! Kakk, kakk, pip, pip! Og de hinket og de haltet, og de diltet og de daltet. Hønemor hun forran vraltet: kakk, kakk, pip, pip, kakk, kakk!
Dette er en gammel sang av Kirsten Langmo.
Når jeg er ute i hønsegården vår og snakker med hønene. Kommer jeg på denne sangen. Sikkert ikke så mange som har hørt den i dag. Men, da jeg gikk i første klasse på skolen, inviterte de alle som ville til å være med å opptre på en elevkveld på skolen. Liten som jeg var hadde jeg lyst å være med, ikke gammel nok til å forstå hva det innebar. Så jeg meldte meg på. Kom hjem og måtte lære en sang som jeg kunne synge der.
Ingen ville hjelpe meg, de sa » meld deg av igjen». Du kan ikke være med. Men, jeg viiiile.
Så da var min bestemor redningen. Du kan synge denne sangen, og vi øvde og slik ble det jeg sang og min mor var kjempe flau. Derfor har jeg denne sangen i hodet, når jeg er hos hønene. Nå en morsom historie å tenke tilbake på.
Da jeg flyttet til mitt nye hjem i fjor sommer, og at det ikke er noe hage her. Bare utmark og skog. Klarer ikke vi helt å la være å lage noe her.
Her plantet vi noen blomster i fjor som jeg har dratt med meg fra mitt gamle sted. Og jeg var spent på om de har overlevd i all snøen vi hadde i vinter.
Det ser ikke så værst ut. Nå driver jeg å setter ned trekubber i ytterkant for å skille av beddene.
Litt ny jord får plantene også. Da det er litt dårlig jord her fra før av. Som sakt er dette skogen.
Nå blomstrer blåbærlyngen også. Ser ut som det er mye blomster, men spørs om alt tørker bort nå da i varmen.
I dag oppdaget vi at hele fronten på en av fuglekassene våre var borte. Det må ha vært varmen som har gjort det.
Så vi måtte ta en stige for å sette det på igjen, før det kom ekorn eller andre som hadde tatt eggene fra denne stakkars fuglemammaen som fløy desperat ut og inn. Vi ble fristet til å ta bilder, håper ikke dette medførte til at mammaen ble redd og stikker. Det var artig å se at det var rede og egg inne i fugleburet for første gang. Da vi satte de opp i høst.
Nå blomstrer villblomstene ute som om det skulle vært St.Hans. Helt utrolig, så tidlig.
Jeg måtte plukke med meg noen inn i dag.
Smørblomster.
Vi har alle disse fine blomstene rett uten for døra og kan bare nyte de nå i slutten av Mai. Hundekjeksen er i full blomst.