Stikkordarkiv: høner

Stuttenga alpakka.

Publisert av
Svar

I går søndag tok vi oss en tur til Stuttenga alpakka gård, de hadde åpent for alle for siste gang før vinteren.

Fint å finne på noe når høsten er her og vinteren står for dør. Det er også mye dårlig vær å være ute i. Men vi så at etter en regnfull morgen , skulle solen komme utover dagen. 

Vi fikk omvisning på gården,  først var vi inne hos geitene og koste på de. Vi fikk se ender og høner også. Glemte å ta bilde av det. De hadde oppskjærte gullerøtter som vi fikk mate dyrene med, for å få kontakt.

Så var det alpakkaene, her står gårdsfruen selv som var fra Polen. 

Fine alpakkaer. Her inne fikk vi også servering. Vi fikk gresskar suppe, kaffe og kaker. Inklusiv i inngangsbilletten. Så vi koste oss.

Alpakkaene er noen søte dyr. Vi koste også med 2 fine Australske gjeterhunder. De var veldig snille og lekne. 

Fine hunder som var helt hvite.

Ja, det var mange dyr på gården,  de hadde også kaniner. Dverg kaniner som var fine å kose med.

Kosekaniner hadde de. Vi hadde en liten opplevelses tur i nærområde på en litt kjedelig søndag. Det er mulig å finne på noe å oppleve, selv om høsten er her. Og hilse på nye folk og dyr. Kanskje støtte opp om de som prøver å få i stand noe. Ha noen fine høstdager du også.

 

Klukk, klukk, sier hønemor.

Publisert av
Svar

Klukk, klukk, sier hønemor, hun er ikke spor av no’ sterk og stor. Hun skraper i sand og jord, strever mer enn noen tror. Hun passer på at alle hennes søte små litt mat kan få, og ikke sultne gå. Legge egg hun aldri glemmer, og hvis hauken henne skremmer, hun de små bak vingen gjemmer, Rooper: Klukk, klukk, klukk, klukk, klukk.

Hei hører du hanefar for en røst han har både høy og klar! Og se for no’n steg han tar, ja han er nok no til kar. Så kry han er – med sporer, kam og halefjær. Ja pass deg der, og kom han ei for nær! Han kan vekke hele gård’n, viktig opp på gjerdet står’n, roper høyt: God mor’n, god mor’n! Kykkeli-kykkeli-ky.

Pip, pip! Sa de søte små som i egget lå og de banket på. Pip, pip! Du kan nok forstå at de ville ut å gå. Da skallet sprakk, det lille hodet ut det stakk, da ble det snakk: pip, pip! Kakk, kakk, pip, pip! Og de hinket og de haltet, og de diltet og de daltet. Hønemor hun forran vraltet: kakk, kakk, pip, pip, kakk, kakk!

Dette er en gammel sang av Kirsten Langmo.

Når jeg er ute i hønsegården vår og snakker med hønene. Kommer jeg på denne sangen. Sikkert ikke så mange som har hørt den i dag. Men, da jeg gikk i første klasse på skolen, inviterte de alle som ville til å være med å opptre på en elevkveld på skolen. Liten som jeg var hadde jeg lyst å være med, ikke gammel nok til å forstå hva det innebar. Så jeg meldte meg på. Kom hjem og måtte lære en sang som jeg kunne synge der.

Ingen ville hjelpe meg, de sa » meld deg av igjen». Du kan ikke være med. Men, jeg viiiile.

Så da var min bestemor redningen. Du kan synge denne sangen, og vi øvde og slik ble det jeg sang og min mor var kjempe flau. Derfor har jeg denne sangen i hodet, når jeg er hos hønene. Nå en morsom historie å tenke tilbake på.