Da var denne uken og helgen over.

Vi har hatt en fin helg med barn, svigebarn og barnebarn.

Vi har grillet og spist mye mat, så jeg har dårlig samvitighet. Nå må jeg spise mindre til uka ellers kommer jeg til å trille.

I morgen er det ny uke og nye muligheter. Og nye oppgaver, nye utfordringer.

Jeg er glad og føler våren er i anmars. April måned, lysere . Mye lysere dager enn ved vintersolverv.
Og så deilig å kunne være ute mer i dagslys uten og fryse ihjel.

Jeg ønsker neste uke velkommen og våren er hjertlig velkommen.
Ha en riktig god uke 15 alle sammen.

Ja, da er det en ny runde med matlaging og en ny runde med grillkos i grillhuset vårt.

Andre runde med vårfest og sola skinner både ute og inne.

I går smeltet en stor del av snøen forann huset vårt, man kunne nesten se at det minket, så det er noe å feire. HURRRA FOR VÅREN.

Her våkser og gror det, kamomille.
Har glemt bort det jeg har sådd, det har vært påske og bortreist, barnepass og jeg veit ikke hva.

Ups, her må jeg få plantet om. Tomatplanteskog.

Har jeg blomster dilla?
Ja, det er bare fornavnet.

Da vil jeg sitere fra boka Barnas Flora igjen. Så kan vi jo gå ut i naturen og se etter disse plantene når våren/sommeren kommer.

Smørbukk
(Sedum telephium)
Smørbukk kalles denne planten med små, hvite- eller gulgrønne blomster som sitter tett sammen i klaser. Den trives på tynt jordlag, på bergknauser og steinete steder.
Selv om det er lite jord der den vokser, og derfor lite næring å suge opp, kan den klare seg utrolig godt. Denne planten kan ligge i en plantepresse en hel sommer uten å dø, ja, den kan til og med danne nye skudd i pressa.
Den lagrer vann i de tykke bladene, og kan klare seg uten i både uker og måneder.
Smørbukkplanten blir mellom 10 og 20 cm høy. Den er vanlig på østlandet, du finner den også enkelte steder på vestlandet, men lenger nord er den svært sjelden.

Elsker, elsker ikke ……

Er du forelsket så kan du gå ut og plukke deg noen smørbukkblomster.
De skal fortelle deg om forelskelsen er gjengjeldt. Dette trodde folk i det minste før i tida. Den som var forelsket kunne henge to slike planter over senga ved sengetid.
Når du våknet skyndte de seg å se etter hvordan blomstene hang. Hadde de vridd seg mot hverandre, skulle det bety at kjærligheten var besvart. Vred blomstene seg fra hverandre var det verre. Da var det ikke mer å håpe på.
Smørbukk kunne brukes på andre måter også. Ga noen en smørbukk til kjæresten sin, ville de vise at kjærligheten skulle vare for alltid – akkurat som disse blomstene holder seg lenge. I sverige kalles forresten smørbukkblomsten for kjælighetsurt. Før i tiden trodde folk også at planten kunne varsle død.
I Danmark heter denne planten St.Hans-urt. Et annet navn er skomakerurt, sikkert fordi barn i hele Norden har brukt de tykke bladene til å pusse skoene sine med.

Her har jeg sådd noen frø i dag.

Dette har jeg sådd for en stund tilbake.

Tomatplanter, som har begynt å spire.

Kamomille planter.

Ja, det er alltid spennende og se om det vil spire.

Jeg fortsetter med og sitere fra boka barnas flora. Og venter på at våren skal komme og at det skal blomstre ute.

Matsyre
Geiterams.
Chamaeneruon angustifolium

I juli og august kan du gå ut og kikke etter de store, rødfiollette geiteramsblomstene. De trives godt på hogstfelter, langs skogveier og jernbanelinjer. Derfor kalles de også iblandt rallarroser, etter arbeiderene som bygde jernbanene (rallarne).
Geiterams finner du over hele landet, hvor du enn bor. Det sitter mange blomster samlet øverst på stilken, hver blomst har fire kronblader.

Juks i Koporje
På 1800- tallet fantes det en liten bygd i Finland som het Koporje. Der brente de ned store skoger for å dyrke geiterams. Ikke på grunn av de vakrw blomstene, og heller ikke for å gi dem til kyrene så de skulle gi mer melk. Nei, det fantes en teforretning i moskva der de hadde oppdaget at det gikk an å lage te av geiteramsblader. Eierne av denne forretningen hadde også funnet ut at hvis de kalte bladene kinesisk te, så kunne de tjene en masse penger .
For kinesisk te var både fint og dyrt.
I flere år samlet og tørket bygdefolket falsk kinate til denne forretningen. Men en dag var det noen som oppdaget at det bare var geiteramsblader. Folk ble kraftig forarget over jukset. Takket være geiteramsen ble den lille bygda viden berømt. De lettjente pengene var det slutt med, men geiterams-te smaker ikke dårligere for det ……

Mens vi venter på sommeren.
Kattefot
Antennaria dioica (vanlig kattefot)
Kattefot er en plante som trives på tørr mark. Den vokser gjerne på tørre bakker, i heier og i glissen barskog. Blomstene springer ut midt på sommeren, og kattefot finner du i hele Norge. Noen steder vokser den også høyt til fjells.
Blonstene sitter tett sammen, som i en liten kurv. Hunnblomstene og hanblomstene vokser hver for seg.
Hunnblomstene er oftest svakt rosa, mens hannblomstene er hvite.
Kattefot er en liten vekst, den blir ikke mer enn omtrent 10 cm høy. Bladene er smale, og grålodne på undersiden.

Evighetsblomsten.
Hvor navnet på kattefotplanten kommer fra, ser du hvis du kikker på en kattepote. De små blomsterballene på planten ligner de myke, runde gangputene til katten.
Kattefot er en blomst som kan tørkes. Når den er tørr er den nesten like vakker som når den er ute i naturen. Før i tida plukket bondejentene kattefot og bandt kranser av dem. De kalte dem for evighetskranser. Det var gammel overtro at disse kransene beskyttet alle som bodde i huset mot troll og onde ånder. Kransene ble lagt inn i lintøyskapet. Der lå de og var vakre- om ikke i all evighet, så iallfall svært lenge.

Barnas flora ligger på bordet og bare venter på at jeg skal bla i den. Selv om sola skinner ute i dag, og jeg snart må ut og gå en tur i skogen med hunden TINDE . Skal jeg først skrive litt om solblommen.

Solblom
Arnica montana

Solblommen er ikke en vanlig plante, men du kan finne den enkelte steder både på Øst- og vestlandet. Er du ute og går på lyngheier og beitemarker i juni eller juli, kan du få øye på den.
Solblomblomstene er helt knallgule, og en kurvplante. Husk at denne blomsten er giftig, så vær forsiktig med den.

Bonden og slåttegubben.
Det er ikke alltid så lett for bøndene å vite akkurat når et arbeid skal gjøres. Når er det på tide å slå graset til høy? Når skal de skjære kornet?
Bøndene før lærte seg å holde utkikk med tegn i naturen som fortalte dem
når de forskjellige arbeidsoppgavene i jordbruket skulle gjøres. Det kunne for eksempel finnes små vers som fortalte hva de skulle se etter:

Når slåttegubben kommer
med jente og dreng,
da er det tid for bonden
å berge si eng.

Slåttegubben, det var blomsterkurven i midten av solblommen, og jenta og drengen det var de ytterste bladene. Når både slåttegubben, jenta og drengen var sprunget ut, da visste bonden at det var på tide å slå gras.