Jeg står ut på terrassen min, vi bor langt inne i skogen. Sola skinner, og det er vårjevndøgndagen.
Snøen begynner å smelte, fuglene synger. Ellers er det helt stille, bortsett fra at jeg hører bekken sildre av smeltevann.
Jeg tenker på hvor fint vi har det her. Og lurer på hvor lenge vi får ha det slik.
Verden viser en del sykdomstegn p.g.a vårt ego. Her hos oss vil de sette opp mange vindmøller, ødelegge den lille naturen vi har igjen.
Vi forsøpler naturen, vi forurenser, manglende reserver av friskt vann, og ødelegger skogene våre. Dyreriket i skogen blir borte. Hva har vi å gi videre til neste generasjon.?
Tenk om vi kunne hatt omsorg og kjærlighet for hverandre, isteden for å jage etter mer. Og at vi kunne gå sammen for å bevare og ta ansvar for miljøet vårt.
Ja, dette står jeg å tenker på her ute på terrassen inne i skogen en solrik vårdag. Håper myndighetene snart våkner og ser hvordan de ødelegger Norsk natur. Litt urørt natur må vi ta vare på. Det er allerede ødelagt nok nå.
