I dag pakket vi med oss ( hunden Tinde, barnebarnet på 1 1/2 år og meg) mat og drikke, og la i veg på skogstur. Vi gikk mot Gullverket, tok første veg til høyre på den andre siden av Jønsjøen, gikk så videre på skogsvegen.
Målet var Jøndalsvangen, et sted som allmenningen har.
Det var fint og stille i skogen i dag.
Vi så ingen andre mennesker.
Vi gikk og gikk i over en time, før vi var fremme ved målet.
Det er et stykke å gå, men vi gikk på fin skogsbilvei hele tiden. Det finnes stier å gå på også, men det er litt vanskelig med barnevogn.
Se nå skal syrinen ved Jøndalsvangen blomstre.
Det var godt å komme fram og få løpe litt rundt etter å ha både sovet litt og sittet lenge i vogna.
Det ser ut som en fin hytte, jeg har aldri vært inne i den. For den har bestandig vært stengt og folketom, når jeg har vært her.
Men det er fint å sitte ute her på noen benker og spise medbrakt mat.
Utedassen måtte også inspiseres.
Utenfor var det et gammelt tre som var knekt.
Selv om det var knekt og nesten ikke hang sammen, så blomstret det, stakkar.
Det er nesten ikke til å tro at det var så mye liv i det gamle treet.
Litt lenger bort lå det også et gammelt stort tre med roten i været.
Og inne i skogen var det noen gamle uthus. Fra gamledager har det nok vært seterdrift her.
Så etter en god pause her oppe på Jøndalsvangen, gikk turen hjem igjen.
Hele turen tok 3 1/2 time. Å hvere i skogen i dag var helt nydelig, en flott meditativ tur.
