Barnas flora ligger på bordet og bare venter på at jeg skal bla i den. Selv om sola skinner ute i dag, og jeg snart må ut og gå en tur i skogen med hunden TINDE . Skal jeg først skrive litt om solblommen.

Solblom
Arnica montana

Solblommen er ikke en vanlig plante, men du kan finne den enkelte steder både på Øst- og vestlandet. Er du ute og går på lyngheier og beitemarker i juni eller juli, kan du få øye på den.
Solblomblomstene er helt knallgule, og en kurvplante. Husk at denne blomsten er giftig, så vær forsiktig med den.

Bonden og slåttegubben.
Det er ikke alltid så lett for bøndene å vite akkurat når et arbeid skal gjøres. Når er det på tide å slå graset til høy? Når skal de skjære kornet?
Bøndene før lærte seg å holde utkikk med tegn i naturen som fortalte dem
når de forskjellige arbeidsoppgavene i jordbruket skulle gjøres. Det kunne for eksempel finnes små vers som fortalte hva de skulle se etter:

Når slåttegubben kommer
med jente og dreng,
da er det tid for bonden
å berge si eng.

Slåttegubben, det var blomsterkurven i midten av solblommen, og jenta og drengen det var de ytterste bladene. Når både slåttegubben, jenta og drengen var sprunget ut, da visste bonden at det var på tide å slå gras.

Mens vi venter på våren frisker vi opp hukomelsen litt med Barnas flora.

Matsyre
Rumex acetosa

Matsyre, eller engsyre som planten også kalles, kan du finne på enger og beitemarker fra mai til juli. Det er en vanlig plante over hele landet.
Bladene er langsmale eller spydformete og sitter på stilken.

Koke suppe på en blomst.

Spesielt vakker er ikke matsyreplanten. Men mange mennesker har ofte hatt stor nytte av denne veksten, for eksempel samene i nord. De måtte lære seg å ta vare på det de kunne finne i naturen, og derfor pleide de å samle matsyreblader.
Bladene ble kokt over ilden i flere timer før de ble blandet med reinmelk. Det ble kjempegod suppe!
Samene kalte denne suppa for » juobmo » . Den var god og mettende og den holdt lenge.
Det som gjør at matsyre er så godt er et stoff som heter oxalsyre. Dette stoffet gir planten en syrlig smak. Snegler derimot, liker ikke matsyre. For den planten er altfor sur. Derfor får den også være i fred for smådyr.

Da vil jeg sitere Barnas Flora om Brennesle.

Brennesle
Urtica dioica
Fra juli til september blomstrer de og de finnes over hele landet langs veier og skogkanter. Brennesle kan bli opptil halvannen meter høye. Bladene er hjerteformete og har sagtakkete kant. De sitter to og to oppover stengelen. Stengelen er kraftig og firkantet.

Farg egg med nesler !
Pleier du å male egg til påske?
Det har folk gjort i mange hundre år. Tidligere samlet de sammen forskjellige vekster og kokte dem sammen med eggene. Da fikk de vakreste farger.
Brenneslen er en slik vekst. Derfor plukket folk gjerne brennesleblader og farget eggene fint påskegule med dem.
Nesler ble før i tida brukt til å farge hjemmespunnet ullgarn med også.
Ja, det er fremdeles noen som farger garn gult på den måten.

Og har du smakt neslesuppe? Det er godt det – laget av unge nesleblader. Men du må ha på deg hansker når du plukker!
På bladene og stengelen finnes små brennhår som ligner ørsmå sprøytespisser. Hvis du rører ved brennhåret brytes det ytterste av spissen av og det spruter ut litt gift. Det er omtrent den samme giften som maur og veps har. Den svir og klør der den kommer på kroppen.

Hvitveis
Anemone nemorosa

Siterer fra denne boka.
Når blåveisen har blomstret ganske lenge, kommer hvitveisen.
Hvitveisene blomstrer i mai og juni og finnes over det meste av landet, så langt nord som til Troms.
Hvitveisen og blåveisen lingner hverandre i mye. De har like mange kronblader, som oftest seks.
Men bladene på hvitveisen ligner ikke på blåveisene i det hele tatt. Hvitveisbladene er mykere, og flikete. Hvitveisen vokser opp fra en jordstamme som kan bli opp til en meter lang. De nye knoppene blir dannet om høsten. De ligger under jordoverflaten hele vinteren.
Afrodite og Adonis
I det gamle Hellas trodde de på en mengde forskjellige guder. En av dem var Afrodite, kjærlighetsgudinnen.
Afrodite var forelsket i en ung mann som het Adonis. Han var jeger og var ofte ute i skogen og jaget villsvin. Afrodite ble urolig for ham, siden villsvin var svært farlige dyr.
Og en dag hente det! Adonis ble angrepet av et villsvin og drept. Da Afrodite hørte dette ble hun helt utrøstelig. For å bevare minnet om Adonis tok hun en dråpe av blodet hans og blandet den med lutt av gudenes drikk, nektar. Deretter helte hun det ut i et skogsnar. Da spirte det fram en blomst som fikk sin hvithet fra den edle nektaren og sitt rosa skjær fra Adonis sitt blod.
Den blomsten som ble skapt til minne om Adonis var hvitveisen. Og ennå i dag har den sin vakre farge.

I dag vil jeg skrive om Blåveisen (Anemone hepatica)
Fra boka Barnas Flora.

Allerede i begynelsen av april kan du finne blåveisen ute i skogen. I allefall hvis du bor på Østlandet eller i Trøndelag.
Vanligvis har blåveisen seks kronblader. De sitter som en krone øverst på stilken. Stilken er litt hårete, og myk og god å ta på. Det er veldig fristene å plukke en fin blå bukett og ta med hjem. Men det bør du helst ikke gjøre. For siden blåveisen er så kresen på den jorda den vil vokse i kan den bare trives på helt spesielle steder. Og det blir faktisk mindre og mindre av den. På enkelte steder er blåveisen fredet. Det betyr at det ikke er lov å plukke dem i det hele tatt.
Parcelsus og leverurten.
Da Paracelsus satt og studerte blåveisen syntes han at bladene var formet akkurat som en lever. Dette fikk ham til å tenke at blåveisen sikkert var bra mot leversykdommer. Og på den måten fikk blåveisen det latinske navnet sitt. Hepatica betyr nemlig «leverurt». Nå, i våre dager, vet vi at blåveisen ikke er noe bra mot leversykdommer i det hele tatt. Sant å si er den giftig.
På 1500-tallet levde en lege som het Paracelsus. Han trodde at Gud hadde satt et kjennemerke, eller signatur, på alle de vekstene som fantes. Hvis en så nøye på en plante, luktet og smakte på den, kunne en få greie på hva den kunne brukes til. Dette kalte Paracelsus for signaturlæren. Han trodde at en kunne finne hjelp mot alle sykdommer i naturen.