Bilde her heter kampen. Det er et veldig gammelt bilde antakelig fra begynnelsen 1900.
Antakelig fra rett etter fargekopiering kom.
Jeg syntes det er et litt artig bilde, for her ser vi en som gjemmer seg med jaktbyttet sitt. Mens. Kammeraten forsvarer dem, mot en skogseier eller lensmann.
Da har det antageligvis vært tjuvjakt her, og de har blitt oppdaget.
Her kommer et gammelt bilde til, disse har vi tatt vare på da vi har ryddet opp i foreldre/besteforeldre hus i Alvdal.
Oldemor Agnes Ekeland (til høyre), Mormor Asta Ekeland med Linda på fanget og meg Perly. Bilde er tatt i julen 1984, da var Linda et halvt år. Og bilde er tatt i hjemmet til Oldemor på Skedsmo.
Potetene er en matvare som har hatt stor betydning for den norske befolkning i de siste 200 årene.
Tidligere var folk, særlig om våren, plaget av mangelsykdommer som skyldtes vitaminmangel, men etter at potetens inntreden i husholdningen ble disse plagene sterkt redusert. Poteten var veldig viktig bl.a under krigen. Det fortelles at høyde og vekt på rekruttene steg merkbart etter at poteten ble en alminnelig del av kostholdet.
(det er vel og bra med mat fra all verden, men vi må ta vare på våre egne mattradisjoner også!)
Så her kommer oppskriften på Eplesmør:
1/4 kg epler
1/4 kg poteter
1 dl vann
2 ss sukker
Fremgangsmåte:
Epler og poteter skrelles, kokes og moses, ha i sukkeret og la koke til bra konsistens.
Håper det smaker. Smøres på brødskiva som pålegg.
Da vi ryddet i huset til mine svigerforeldre fant jeg denne gamle oppskriftboken fra Freia. Det står ingenting i boka, om når den ble trykket. Så hvor gammel den er veit jeg ikke.
Men, da jeg liker å bake litt ble jeg selvfølgelig interessert med en gang og må jo prøve ut noen av oppskriftene. Så derfor har jeg nå laget et par slag kjeks. Som dere også får oppskriftene på av meg her.
De har også benyttet anledningen til å vise fram sine fabrikker i boka. Freia-Oslo og søsterfabrikkene Marabou og Findus i Sverige.
Alle oppskriftene er med bakepulver og det står at alle oppskriftene er omhyggelig uteksaminert og prøvbakt av autorisert Skolekjøkkenlærerinne.
Grahamkjeksen var god, men ble veldig sprø, for jeg hadde meierismør og fløte i. Det ble kanskje litt mye godt på en gang. Det fungerer sikkert bra med melk og margarin.
Kjeks
Kjeks er som kavringer et tørt bakverk som det alltid er godt å ha i huset. De finere sorter anvendes på samme måte som småkaker, mens de mer mettende sorter serveres med smør, ost, honning, mos eller marmelade til kaffe og te etc ., eller til supper og da med smør og ost.
(ja, slik står det i boka)
I morgen legger jeg ut havrekjeks. Ha en fortreffelig uke.
Dette var et bevis man måtte gå med på seg under krigen i tilfelle man ble stoppet og kontrollert av tyskere. Dette er historie og jeg hadde ikke hørt om det før jeg så dette av oldefaren til mine barn.
Jeg har arvet middagservise fra min mann side og fra mine besteforeldre. Noe har nok blitt knust igjennom tidene, men når jeg samler alt blir det allikevel en del.
Det er Stavanger Flint, Fabrikken som ble stiftet i 1946, og laget i et sterkt kjeramikk lignende stoff, som var lys leire(fajanse) forsynt med glasur.
Middagservise er hvit med gullkant, og består av serveringsfat. Sausmugge, suppe og dessert skåler, middagstallerkener i 2 forskjellige størrelser.
Jeg har også et lignende middagservise fra Stavanger Flint fra samme tidsepoke med blomster på.
Stavanger Fajansefabrikk skiftet navn til Stavangerflint i 1952. I 1968 fusjonerte Stavanger Flint og Figgjo fajanse. Og i 1979 ble all virksomhet samlet på Figgjo. Så dette er historie.
Dette fatet er fra min bestemor, jeg husker hun brukte det og serverte julekake med brunost på.
Min mor arvet det, og nå har jeg arvet det fra henne igjen.
Det står bakpå, Lotte og at det er Norskt. Men, er ikke sikker på ellers hvor gammelt det er eller hvor det er produsert.
Julekake. Men, for meg er det et kjært minne.
Så jeg har nå brukt det til kaffimat, julekake med brunost på, akkurat som i gamle dager.
Borghild og Lars Steihaug, født 1896. De var tvillinger. Bildet er tatt julen 1983, så de er 87 år gamle på bildet.
Lars Steihaug på fjelltur i Alvdal.
Laura født Steihaug (1894) er 2 år eldre enn sine tvillingsøsken. Her er hun fotografert på sin 90-årsdag med alle de fine blomstene hun fikk.
Eidsvoll Kirke er en historisk kirke og plass.
Tingvoll, pilegrimsleden går herfra og opp til Nidaros.
Milestein for pilegrimsleden. Kirkestedet her er muligens eldre enn selve kirken, for Olav Haraldsson skal ha godt i messe i Eids kyrkju i 1017.
Før riksforsamlingen trådte sammen i 1814 møttes representanter i kirken den 10 april, første påskedag. Kirken var også en av valgkirkene i 1814.
Camilla Collett, søstra til Henrik Wergeland har en vei oppkalt etter seg uten for kirken. Det står også en statue av henne utenfor Eidsvoll Kirke.
Nicolai Wergeland som var en av Eidsvollmennene, tiltrådte som sogneprest i Eidsvoll i 1817. Han er også gravlagt ved kirken.
17.Mai 1876 ble det reist en minnebauta over Henrik Wergeland ved Eidsvoll Kirke.
Minnebauta over lokale falne under andre verdenskrig ved Eidsvoll Kirke.
Minnestein over Eidsivatinget, reist 1958. Eidsivatinget ble holdt i 600 år fra 1022. Hver 17. Juni ( botolfsmesse) samlet tingmenn fra Opplandene seg på kirkebakken for å ta viktige avgjørelser og la loven avgjøre tvister.
Janne Marie (født Haugen) Steihaug, født 26.12.1903 og døde 18.01.1999. Var fra Haugen Gård i Grimsbu/Folldal. Moren het Marit Torstensdatter (Ryen) Haugen (født 29.01.1865), faren het Johannes Andersen Haugen (født 30.01.1867). Søsken: Johanna, Brynhild, Tora, Anna, Gudrun.
Lars Pedersen Steihaug, født 10.07.1896 og døde 15.08.1984. Moren het Berit Pedersdatter Eggen (født 20.2.1859), faren het Peder Pederson Lien (født 1848). Søsken Peder (1882), Birger (1889), Laura (1894), Borghild (1896).
Bosted: Alvdal. Fikk 1 datter: Borgny (født Steihaug) Johnsen (født 31.12.1925)