I dag vil jeg skrive om Blåveisen (Anemone hepatica)
Fra boka Barnas Flora.

Allerede i begynelsen av april kan du finne blåveisen ute i skogen. I allefall hvis du bor på Østlandet eller i Trøndelag.
Vanligvis har blåveisen seks kronblader. De sitter som en krone øverst på stilken. Stilken er litt hårete, og myk og god å ta på. Det er veldig fristene å plukke en fin blå bukett og ta med hjem. Men det bør du helst ikke gjøre. For siden blåveisen er så kresen på den jorda den vil vokse i kan den bare trives på helt spesielle steder. Og det blir faktisk mindre og mindre av den. På enkelte steder er blåveisen fredet. Det betyr at det ikke er lov å plukke dem i det hele tatt.
Parcelsus og leverurten.
Da Paracelsus satt og studerte blåveisen syntes han at bladene var formet akkurat som en lever. Dette fikk ham til å tenke at blåveisen sikkert var bra mot leversykdommer. Og på den måten fikk blåveisen det latinske navnet sitt. Hepatica betyr nemlig «leverurt». Nå, i våre dager, vet vi at blåveisen ikke er noe bra mot leversykdommer i det hele tatt. Sant å si er den giftig.
På 1500-tallet levde en lege som het Paracelsus. Han trodde at Gud hadde satt et kjennemerke, eller signatur, på alle de vekstene som fantes. Hvis en så nøye på en plante, luktet og smakte på den, kunne en få greie på hva den kunne brukes til. Dette kalte Paracelsus for signaturlæren. Han trodde at en kunne finne hjelp mot alle sykdommer i naturen.

Mens vi venter på våren, har jeg lyst til å sittere litt fra Barnas Flora. Jeg syntes det er veldig mye fint å finne i barnebøker. Mye og bli minnet på igjen. Håper dette kan være litt morsom lesing for hagegale mennesker. I allefall er det morsomt for meg.
Viste du at
– den gang det ikke fantes plaster, brukte folk groblad på sår?
– nyperoseknopper kan brukes som sovemiddel?
– kløverblad kan avsløre hekser?
– du kan pusse skoene dine med bladene fra smørbukkplanten?

Da har jeg lyst til å begyne med hestehoven, da det er den som er den første blomsten om våren, et sikkert vårtegn.
Hestehov (Tussilago farfara )
Den kan bli hele 20 cm høy.
Blomstene sitter som i en kurv, og derfor kalles hestehoven for en kurvblomst.
Bladene kommer ikke like tidlig som blomstene. Men når de først er der, blir de svære og står hele sommeren og samler næring fra sola. På undersiden er bladene helt grålodne, av bittesmå hår. De hårene er der for å samle mest mulig fuktighet fra dogg og regn.

Hestehoven lindrer hoste.
Når folk i gamle dager ble syke, var det ikke ofte de gikk til apoteket og kjøpte medisin. I stedet stolte de på vekstene som de fant i naturen.
Var det noen som hostet, kunne en gå ut og finne noen store, grønne hestehovblader. Bladene måtte ligge til tørk i sola. Når de var ferdige ble de lagt på glødende kull. Av dette begynte det å ryke forferdelig. Men den røyken var ikke farlig. Den var tvert om ganske nyttig. Den som var syk skulle puste inn røykengjennom en trakt, og etter stund ble hostingen bedre. Det er noen som tror at navnet hestehov kommer av ordet hostehever – altså noe som tar bort hoste. Men det er en ikke så sikker på. Det en vet, er at tussilago betyr » jeg lindrer hoste» på latin. Det navnet har altså planten fått fordi den er så god som hostemedisin.

Bilder av den fine blomsterbuketten jeg fikk av Terje til morsdagen.
Se alle de fine blomstene. Takk, takk Terje.

Ja, så var jeg i gang med å så frø.

Da ble de første frøene mine såd 7. Februar. Da gjenstår det å se om de vil spire.

Da var jeg så heldig og få tak i jord på felleskjøpet i dag. Men den er fryst, han på felleskjøpet klarte å få løs en sekk på pallen som sto i uthuset.
Sekkene hadde fryst seg fast i hverandre.
Men ingenting er umulig hvis en ønsker det hardt nok. Så nå skal jeg tine jord, så blir det nok snart såing.

Ikke lenge til jeg skal begyne å så.
Men er litt usikker på hvor jeg får tak i store poser med jord enda. De begyner ikke og selge det før litt nærmere våren, og det er et problem hvert år. Så nå må jeg vel snart ha lært og huske å kjøpe det sommeren før, så det kan ligge klart til så tiden min.
Men frøene har jeg snart klare til såing.
Det er så koselig når man kan begyne å så, og det begyner å spire igjen. En ny vår, optimisme og forventning.

Vinterbilder av grillhuset i dag. Solen sto og skinte så fint på grillhuset, så jeg fikk lyst å ta noen bilder av det. Det var nytt i sommer, så det er første vinteren det står der.

Det var -5 grader da jeg sto opp i dag, og sola skinte så fint ute på rimfrossen plen og trær. Helt nydelig, sånn man blir glad av, så jeg løp ut i t-skjorta og knipset noen bilder.

Våknet opp til full vinter i dag i slutten av oktober.