Da vil jeg sitere fra boka Barnas Flora igjen. Så kan vi jo gå ut i naturen og se etter disse plantene når våren/sommeren kommer.

Smørbukk
(Sedum telephium)
Smørbukk kalles denne planten med små, hvite- eller gulgrønne blomster som sitter tett sammen i klaser. Den trives på tynt jordlag, på bergknauser og steinete steder.
Selv om det er lite jord der den vokser, og derfor lite næring å suge opp, kan den klare seg utrolig godt. Denne planten kan ligge i en plantepresse en hel sommer uten å dø, ja, den kan til og med danne nye skudd i pressa.
Den lagrer vann i de tykke bladene, og kan klare seg uten i både uker og måneder.
Smørbukkplanten blir mellom 10 og 20 cm høy. Den er vanlig på østlandet, du finner den også enkelte steder på vestlandet, men lenger nord er den svært sjelden.

Elsker, elsker ikke ……

Er du forelsket så kan du gå ut og plukke deg noen smørbukkblomster.
De skal fortelle deg om forelskelsen er gjengjeldt. Dette trodde folk i det minste før i tida. Den som var forelsket kunne henge to slike planter over senga ved sengetid.
Når du våknet skyndte de seg å se etter hvordan blomstene hang. Hadde de vridd seg mot hverandre, skulle det bety at kjærligheten var besvart. Vred blomstene seg fra hverandre var det verre. Da var det ikke mer å håpe på.
Smørbukk kunne brukes på andre måter også. Ga noen en smørbukk til kjæresten sin, ville de vise at kjærligheten skulle vare for alltid – akkurat som disse blomstene holder seg lenge. I sverige kalles forresten smørbukkblomsten for kjælighetsurt. Før i tiden trodde folk også at planten kunne varsle død.
I Danmark heter denne planten St.Hans-urt. Et annet navn er skomakerurt, sikkert fordi barn i hele Norden har brukt de tykke bladene til å pusse skoene sine med.

Her har jeg sådd noen frø i dag.

Dette har jeg sådd for en stund tilbake.

Tomatplanter, som har begynt å spire.

Kamomille planter.

Ja, det er alltid spennende og se om det vil spire.

Jeg fortsetter med og sitere fra boka barnas flora. Og venter på at våren skal komme og at det skal blomstre ute.

Matsyre
Geiterams.
Chamaeneruon angustifolium

I juli og august kan du gå ut og kikke etter de store, rødfiollette geiteramsblomstene. De trives godt på hogstfelter, langs skogveier og jernbanelinjer. Derfor kalles de også iblandt rallarroser, etter arbeiderene som bygde jernbanene (rallarne).
Geiterams finner du over hele landet, hvor du enn bor. Det sitter mange blomster samlet øverst på stilken, hver blomst har fire kronblader.

Juks i Koporje
På 1800- tallet fantes det en liten bygd i Finland som het Koporje. Der brente de ned store skoger for å dyrke geiterams. Ikke på grunn av de vakrw blomstene, og heller ikke for å gi dem til kyrene så de skulle gi mer melk. Nei, det fantes en teforretning i moskva der de hadde oppdaget at det gikk an å lage te av geiteramsblader. Eierne av denne forretningen hadde også funnet ut at hvis de kalte bladene kinesisk te, så kunne de tjene en masse penger .
For kinesisk te var både fint og dyrt.
I flere år samlet og tørket bygdefolket falsk kinate til denne forretningen. Men en dag var det noen som oppdaget at det bare var geiteramsblader. Folk ble kraftig forarget over jukset. Takket være geiteramsen ble den lille bygda viden berømt. De lettjente pengene var det slutt med, men geiterams-te smaker ikke dårligere for det ……