Jeg fortsetter med og sitere fra boka barnas flora. Og venter på at våren skal komme og at det skal blomstre ute.

Matsyre
Geiterams.
Chamaeneruon angustifolium

I juli og august kan du gå ut og kikke etter de store, rødfiollette geiteramsblomstene. De trives godt på hogstfelter, langs skogveier og jernbanelinjer. Derfor kalles de også iblandt rallarroser, etter arbeiderene som bygde jernbanene (rallarne).
Geiterams finner du over hele landet, hvor du enn bor. Det sitter mange blomster samlet øverst på stilken, hver blomst har fire kronblader.

Juks i Koporje
På 1800- tallet fantes det en liten bygd i Finland som het Koporje. Der brente de ned store skoger for å dyrke geiterams. Ikke på grunn av de vakrw blomstene, og heller ikke for å gi dem til kyrene så de skulle gi mer melk. Nei, det fantes en teforretning i moskva der de hadde oppdaget at det gikk an å lage te av geiteramsblader. Eierne av denne forretningen hadde også funnet ut at hvis de kalte bladene kinesisk te, så kunne de tjene en masse penger .
For kinesisk te var både fint og dyrt.
I flere år samlet og tørket bygdefolket falsk kinate til denne forretningen. Men en dag var det noen som oppdaget at det bare var geiteramsblader. Folk ble kraftig forarget over jukset. Takket være geiteramsen ble den lille bygda viden berømt. De lettjente pengene var det slutt med, men geiterams-te smaker ikke dårligere for det ……

Mens vi venter på sommeren.
Kattefot
Antennaria dioica (vanlig kattefot)
Kattefot er en plante som trives på tørr mark. Den vokser gjerne på tørre bakker, i heier og i glissen barskog. Blomstene springer ut midt på sommeren, og kattefot finner du i hele Norge. Noen steder vokser den også høyt til fjells.
Blonstene sitter tett sammen, som i en liten kurv. Hunnblomstene og hanblomstene vokser hver for seg.
Hunnblomstene er oftest svakt rosa, mens hannblomstene er hvite.
Kattefot er en liten vekst, den blir ikke mer enn omtrent 10 cm høy. Bladene er smale, og grålodne på undersiden.

Evighetsblomsten.
Hvor navnet på kattefotplanten kommer fra, ser du hvis du kikker på en kattepote. De små blomsterballene på planten ligner de myke, runde gangputene til katten.
Kattefot er en blomst som kan tørkes. Når den er tørr er den nesten like vakker som når den er ute i naturen. Før i tida plukket bondejentene kattefot og bandt kranser av dem. De kalte dem for evighetskranser. Det var gammel overtro at disse kransene beskyttet alle som bodde i huset mot troll og onde ånder. Kransene ble lagt inn i lintøyskapet. Der lå de og var vakre- om ikke i all evighet, så iallfall svært lenge.