Hvitveis
Anemone nemorosa

Siterer fra denne boka.
Når blåveisen har blomstret ganske lenge, kommer hvitveisen.
Hvitveisene blomstrer i mai og juni og finnes over det meste av landet, så langt nord som til Troms.
Hvitveisen og blåveisen lingner hverandre i mye. De har like mange kronblader, som oftest seks.
Men bladene på hvitveisen ligner ikke på blåveisene i det hele tatt. Hvitveisbladene er mykere, og flikete. Hvitveisen vokser opp fra en jordstamme som kan bli opp til en meter lang. De nye knoppene blir dannet om høsten. De ligger under jordoverflaten hele vinteren.
Afrodite og Adonis
I det gamle Hellas trodde de på en mengde forskjellige guder. En av dem var Afrodite, kjærlighetsgudinnen.
Afrodite var forelsket i en ung mann som het Adonis. Han var jeger og var ofte ute i skogen og jaget villsvin. Afrodite ble urolig for ham, siden villsvin var svært farlige dyr.
Og en dag hente det! Adonis ble angrepet av et villsvin og drept. Da Afrodite hørte dette ble hun helt utrøstelig. For å bevare minnet om Adonis tok hun en dråpe av blodet hans og blandet den med lutt av gudenes drikk, nektar. Deretter helte hun det ut i et skogsnar. Da spirte det fram en blomst som fikk sin hvithet fra den edle nektaren og sitt rosa skjær fra Adonis sitt blod.
Den blomsten som ble skapt til minne om Adonis var hvitveisen. Og ennå i dag har den sin vakre farge.

I dag vil jeg skrive om Blåveisen (Anemone hepatica)
Fra boka Barnas Flora.

Allerede i begynelsen av april kan du finne blåveisen ute i skogen. I allefall hvis du bor på Østlandet eller i Trøndelag.
Vanligvis har blåveisen seks kronblader. De sitter som en krone øverst på stilken. Stilken er litt hårete, og myk og god å ta på. Det er veldig fristene å plukke en fin blå bukett og ta med hjem. Men det bør du helst ikke gjøre. For siden blåveisen er så kresen på den jorda den vil vokse i kan den bare trives på helt spesielle steder. Og det blir faktisk mindre og mindre av den. På enkelte steder er blåveisen fredet. Det betyr at det ikke er lov å plukke dem i det hele tatt.
Parcelsus og leverurten.
Da Paracelsus satt og studerte blåveisen syntes han at bladene var formet akkurat som en lever. Dette fikk ham til å tenke at blåveisen sikkert var bra mot leversykdommer. Og på den måten fikk blåveisen det latinske navnet sitt. Hepatica betyr nemlig «leverurt». Nå, i våre dager, vet vi at blåveisen ikke er noe bra mot leversykdommer i det hele tatt. Sant å si er den giftig.
På 1500-tallet levde en lege som het Paracelsus. Han trodde at Gud hadde satt et kjennemerke, eller signatur, på alle de vekstene som fantes. Hvis en så nøye på en plante, luktet og smakte på den, kunne en få greie på hva den kunne brukes til. Dette kalte Paracelsus for signaturlæren. Han trodde at en kunne finne hjelp mot alle sykdommer i naturen.

Mens vi venter på våren, har jeg lyst til å sittere litt fra Barnas Flora. Jeg syntes det er veldig mye fint å finne i barnebøker. Mye og bli minnet på igjen. Håper dette kan være litt morsom lesing for hagegale mennesker. I allefall er det morsomt for meg.
Viste du at
– den gang det ikke fantes plaster, brukte folk groblad på sår?
– nyperoseknopper kan brukes som sovemiddel?
– kløverblad kan avsløre hekser?
– du kan pusse skoene dine med bladene fra smørbukkplanten?

Da har jeg lyst til å begyne med hestehoven, da det er den som er den første blomsten om våren, et sikkert vårtegn.
Hestehov (Tussilago farfara )
Den kan bli hele 20 cm høy.
Blomstene sitter som i en kurv, og derfor kalles hestehoven for en kurvblomst.
Bladene kommer ikke like tidlig som blomstene. Men når de først er der, blir de svære og står hele sommeren og samler næring fra sola. På undersiden er bladene helt grålodne, av bittesmå hår. De hårene er der for å samle mest mulig fuktighet fra dogg og regn.

Hestehoven lindrer hoste.
Når folk i gamle dager ble syke, var det ikke ofte de gikk til apoteket og kjøpte medisin. I stedet stolte de på vekstene som de fant i naturen.
Var det noen som hostet, kunne en gå ut og finne noen store, grønne hestehovblader. Bladene måtte ligge til tørk i sola. Når de var ferdige ble de lagt på glødende kull. Av dette begynte det å ryke forferdelig. Men den røyken var ikke farlig. Den var tvert om ganske nyttig. Den som var syk skulle puste inn røykengjennom en trakt, og etter stund ble hostingen bedre. Det er noen som tror at navnet hestehov kommer av ordet hostehever – altså noe som tar bort hoste. Men det er en ikke så sikker på. Det en vet, er at tussilago betyr » jeg lindrer hoste» på latin. Det navnet har altså planten fått fordi den er så god som hostemedisin.