Jeg fortsetter der jeg slapp i går. I helgen var vi en liten tur i Alvdal. Og der fikk vi se det flotte Tronfjellet stå å lyse over skyene, vi reiste litt oppi bakkene for å se dette litt nærmere.
Og det var helt nydelig der. Bekken som randt nedover.
Her er vi over skyene i sola, og ser ned på skyene.
Jeg er så fascinert av naturen og alle variasjoner som vi kan oppleve.
Elva igjen.
Se de fine trærne, fin gulfarge.
Skyene under oss.
Vi har vært på tur oppover Østerdalen i helgen. Og da vi var i Alvdal, var det så flott å se opp på Tronfjellet, der lå det nysnø på toppen.
Vi hadde overskyet vær, så skyene ligge der og Trontoppen stakk opp av skyene. Og over skyene på toppen av fjellet var det sol. Et vakkert syn.
Vi bestemte oss for at dette hadde vi lyst å se nærmere på. Og reiste oppover, nærmere Tron.
Tronsvangen med Trondfjellet i bakgrunnen.
Når vi kom oppover der kom også solen. Fine gamle Sætre ligger oppi bakken der.
Tronfjellet i bakgrunnen.
Ja, det var nydelig oppi der.
Da har jeg laget den fjerde Skappel genseren.
Dette er en barnemodell og det som var litt annerledes denne gangen er kragen.
Disse barnebarna mine er små rosa prinsesser, så det måtte jo bli en rosa genser. Så nå håper jeg den blir brukt og at den varmer godt til vinteren.
Jeg er godt i gang med nr. 5, som blir større og strikkes i svart mohair garn.
Som jeg allerede har skrevet om for noen dager siden, har jeg nå begynt med julevasken.
Jeg har fått hjelp til takvask og ta opp og ned lysekronene.
Jeg har 8 lysekroner i stua, 2 store og 6 mindre. Og alle har nå vært nede og vasket. For en dritt jobb.
Når man drar på seg så mye dill, får man også arbeidet med det. De trengte virkelig å bli rengjort nå.
Jeg har sittet og vasket hver og en av disse prismene. Og det tok tid skal jeg si dere.
Og de faller av og må henges på igjen. Tolmodighets arbeidet var det.
Men nå er det gjort og de kan skinne og blinke til jul og i hele vinterhalvåret ( mørketiden).
Jeg er glad det er gjort og ønsker ikke å gjøre det helt med det første igjen. Heldigvis er vi laget slik, at vi glemmer fort. Så neste år går jeg sikkert på med krom hals igjen. Sånn er det. Jeg liker de tross alt og ønsker ikke å bytte de ut med noe annet.
Jeg har nå drivi å drikki te noen dag av tørkede sitronmelisse blader. Og det dufter veldig godt, og den er også god å drikke.
Så kom jeg på at jeg skulle gå på nettet å se hva denne urten er god for.
Da ble jeg overrasket.
Paracelsus skrev på 1600 tallet: «av alle de urter som jorden frembringer, er melisse den beste for hjertet.» Og betegnet sitronmelisse som en «livseliksire» som kunne fornye hele mennesket. Og dette synet ble støttet av et apotek i London som skrev i 1696 :«sitronmelisse hver morgen virker foryngende, styrker hjernen og gir nytt liv til kraftløse personer».
Så jeg gikk rett ut og plukket inn mer sitronmelisse.
Sitronmelissen har vokst seg stor og fin i løpet av sommeren og sto like fint enda.
«Sitronmelisse er varm, og et menneske som spiser den smiler gjerne, da dens varme berører milten og deretter gleder hjerte.
Jeg fant ut at denne urten var det verdt å ta vare på. Så nå blir det mye tedrikking på meg.
Det har vært lang sesong i år.
Jeg begynte å gå ut i hagen å ta inn rabarbra i mai mnd. Så var det jordbær, bringebær, multer på fjellet, solbær, stikkelsbær, rips, blåbær og tyttebær. Epler, svartsurbær, rognebær, chili og tomater fra drivhuset. Squash og gresskar, poteter, gullerøtter og noe kålrot. Så var jeg i skogen og plukket sopp for første gang. For ikke å glemme krydderurter som jeg også har hatt en del av ute i hagen. Så har jeg vært ute seinest i dag, i oktober og plukket bjørnebær igjen.
Jeg har fulle fryseren, vinterhamstring. Jeg kan klare meg lenge på det jeg har sanket inn og bearbeidet eller bare fryst ned. Det jeg mangler er kjøtt og fisk. Dessverre har jeg aldri prøvd meg på jegerprøven, kanskje det blir det neste? Nei, jeg tror ikke det, kan ikke klare å skade de fine dyrene. Men, fiske vil jeg gjerne, men jeg får ikke noe fisk ?? Har ikke helt dreisen på det, ikke så god tolmodighet heller. Men, det skal jeg prøve mer. Hadde vært gøy å isfiske i vinter, vi får se om det byr seg en anledning.
Ja, nå blir det vel ikke noe mer bærpluking før til neste sommer. Jeg er godt fornøyd med det jeg har fått sanket og skal kose meg i hele vinter. Vinterveden er også i hus, så nå kan bare vinteren og kulden komme til meg. Jeg skal da sitte forann peisen og kose meg med kanskje en asjett med bær og vaniljesaus. Strikke eller hekle litt. Og hvile etter en skitur. Ja, nå drømmer jeg litt også. 🙂
Jeg har kjøpt meg denne boka og har nå begynt på genser nr. 4.
Genser nr. 3 som jeg akkurat er ferdig med, var oppskriften i boka » Skappelgenser med hette». Til voksen.
Jeg har gitt den bort, og den passet akkurat fint. Jeg begynner å få dreisen på disse genserene nå.
Jeg har strikket den med to tråder, 2 forskjellige garn i rosa farger.
Jeg bruker pinne nr 7, så det kan virke som ett arbeidet som går lett. Men, jammen tar dette også tid å lage.
Da, får jeg fortsette å strikke på neste genser, så alle får hver sin.
Det har nå vært noen veldig fine høstdager ute en stund.
Og jeg har vært rundt om kring å tatt noen bilder av de fine fargene.
Alt jeg hadde lagt inn her hadde tydeligvis blitt borte, så da prøver jeg meg på nytt.
Disse bildene er tatt på Råholt på Eidsvoll. Alle trærne sto med de fineste farger.
Jeg syntes det var så flott.
Et flott skue, jeg kunne ikke se meg mett på de flotte fargene.
Disse bildene som kommer nå er fra Jessheim.
Lønnetrærne blir så veldig gule og fine med sine store blader.
Legenden forteller at den første kopp te ble drukket i China. En keiser satt ved bålet fordypet i tanker, da drysset noen blader ned i en krukke kokende vann som han hadde stående over ilden. Straks steg det opp en herlig aroma. Keiseren fikk forståelig nok lyst til å smake denne drikken som himmelen selv hadde skjenket ham. Slik gikk det til at kineserne begynte å drikke te, og te vinner i dag, nesten 5000 år senere, stadig nye tilhengere.
Jeg har tatt inn sitronmelisse og tørket i høst.
Og nå skal jeg begynne å drikke den.
Hvordan lager vi te?
Te skal tilbredes med kjærlighet og god tid. Bruk friskt vann rett fra kaldtvannskranen, hvor vannet ennå har surstoff i seg.
Varm vannet raskt til kokepunktet, men kok ikke livet av vannet, som de gamle kineserne sa.
Varm opp tekannen og ha i en teskje te for hver kopp pluss en til kannen. Det kokende vannet helles over og teen trekkes i ca. 4 minutter for finbladet te og 5-6 minutter for storbladet te.
Min te smakte fortreffelig. Og med Korni havrekjeks med brunost, ble det et lite måltid midt på dagen. Kjempe deilig, fin te pause.
Noen ordtak:
«Den som har mistet alt, har dog sin te».
«Å kysse er som å drikke te, man får aldri nok».
Vi har nå tatt opp gullerøtter og noe kålrot fra åkeren på Koppang. Da det er vanskelig å oppbevare det kaldt. Har jeg vasket og skrelt en del av det.
Og forvellet det, slik at jeg kunne fryse det ned.
Så har jeg det klart til seinere. Dette kan jeg bare ta opp og ha det slik det er til middagen. Eller jeg kan mose det til rotmos.
